Forord
Hensikten med ’Skadedyr I Hus Og Hytte’ har vært å lage en praktisk bruksbok – en håndbok som er lett å finne fram i og som har bilde og beskrivelse av de skadedyr som er vanlige innendørs i Norge. En del av de arter som finnes i andre land i Europa er også tatt med i utarbeidelsen av boken. Det er lagt vekt på å beskrive de spor som dyrene etterlater, ettersom det er ved hjelp av slike spor at vi ofte kan oppdage dem. Det kreves ingen zoologiske forhåndskunnskaper for å kunne bruke boken. Identifiseringen av dyrene er utelukkende basert på kjennetegn som kan oppfattes med øyet eller med en vanlig lupe.
Boken henvender seg ikke bare til hus- og hytteeiere. Med sine tallrike opplysninger er den også et praktisk arbeidsverktøy for alle som i sitt arbeid støter på skadedyrsproblemer i hus, butikker, fabrikker og på lagre. Dette uansett om det er dyr som biter eller stikker, ødelegger mat og materialer, eller er harmløse.
Selv om hovedvekten er lagt på å beskrive skadedyr – og til denne gruppen hører f.eks. smågnagere og en rekke insekter – så er det tatt med en del forholdsvis ”uskyldige” smådyr som også kan opptre innendørs. Noen ganger kan dette være dyr som i virkeligheten er våre venner fordi de også bekjemper skadedyr (Sml. Gulløye, s. 189). Det samme gjelder de fleste sommerfugler. Men også flike smådyr kan, når de forekommer i større mengder inne i et hus, være ubehagelige og irriterende.
’Skadedyr I Hus Og Hytte’ er en identifiseringsbok med nødvendige opplysninger om innendørs skadedyr i Norge. Den gir et interessant innblikk i levevis og tilpasningsevne hos insekter og andre smådyr, samtidig som den gir kunnskap som gjør oss i stand til å beskytte oss mot de skader og ødeleggelser disse skadedyr kan påføre oss.
Slik bruker vi boken
Har man funnet spor etter dyr i huset, f.eks. ekskrementer, gnagspor på et teppe eller hull i treverk, bruker man innholdsfortegnelsen og leter seg fram til det avsnitt der de aktuelle sportegn er beskrevet. Ved å lese beskrivelsen av dyret og se på bildet av det, skal det være mulig å avgjøre hvilket dyr som har vært på ferde. Av teksten vil det også fremgå hvilke tiltak man bør foreta.
Har man funnet et dyr kan denne identifiseres ved hjelp av nøkkelen på side 12-17. Nøkkelen henviser til fargeplansjer, og ved å sammenligne det dyr man har for hånden, med det dyr som er avbildet, vil man kunne avgjøre hva slags dyr det er. Man kan selvfølgelig også velge å se bort fra nøkkelen, direkte til plansjene og derfra lete seg fram, til man har identifisert det aktuelle dyr. På plansjen finnes det henvisning til det avsnitt hvor man kan finne en nærmere beskrivelse av arten. I tillegg kan man ved hjelp av registeret finne ut om dyret er behandlet andre steder i boka. Når det gjelder vern mot skadedyr og bekjempelse av dem, er det – det som faller naturlig – gitt anvisninger og råd i forbindelse med omtalen av det enkelte dyr. Etter hvert hovedavsnitt er det dessuten opplysninger om vern og bekjempelse, i tillegg til at avslutningskapittelet er forbeholdt bekjempelsesmidler og –metoder. Ettersom det på dette området fortsatt vurderes hvilke midler som kan være hensiktsmessige å anvende, er det ikke henvist til spesielle produkter, men derimot gis det mer generelle råd og anvisninger.