Pestium.no

Europas største vitenskapelige bug nettstedet

Dansk flagEngelsk flagNorsk flagSvensk flagTysk flag
You are here: Home / Skadedyr i Hus og Hytte / Borehull i tre

Borehull i tre

Samtlige borehull på denne og følgende sider er vist i naturlig størrelse.
Borehull 1:1 ved 100% visnin.

Borehull i tre fra snyltehveps og stripet borebille - Skadedyr i hus og hytte - side 114

Snylteveps
Flygehullernes diameter er mindre enn 1 mm (se pilene). De finnes alltid spredt mellom flygehullerne til de borebillerne som snyltevepsene har som verter.

Stripet borebille
Flygehullenes diameter er 1,5-2 mm. De stripete borebillen lever i veden av bartre- og lauvtreslag. Gangene går oftest i splintveden, men jab også finnes i kjerneved. Boremelet er ensfarget lyst. Ekskrementene er nærmest pølseformet. Det er denne arten man oftest treffer på som mark i møbler og trevirke i hus. I Norge er den særlig knyttet til stræk med høy luftfuktighet, og den er meget vanlig langs kysten av Vesterlandet.
Borehull i tre fra myk borebille - Skadedyr i hus og hytte - side 114Myk borebille
Flygehullene er ca. 2 mm i diameter. Den myke borebillen lever i denden af vartrær, men bare der hvor det finnes bark. Larven eter i laget mellom barken og veden, og flygehullene går alltid ut gjennom barken eller nær ved barkrester på planker og bord. Ekskrementene er bolleformet. Boremelet er sammensatt av lyse og mørke partikler, fordi larvene gnager både i denb mørke barken og i den lyse veden. Arten er vanlig i hus hvor barkrestene ikke er fjernet fra materialene.
Borehull i tre fra råteborebille - Skadedyr i hus og hytte - side 114Råteborebille
Flygehullenes diameter er 2-3 mm. Råteborebillen finnes nesten bare i bartrevirke som har vært utsatt for fuktighet og derfor er begynt å råtne . Den eter først og fremst vårveden, og den hardere høstveden blir ofte tilbage som lameller. Boremelet ligner boremelet hos stripet borebille, men er vanlighis litt mørkere. Ekskrementerne er valseformet.
Borehull i tre fra eikeborebille - Skadedyr i hus og hytte - side 115Eikeborebille
Flygehullenes diameter er 3-5 mm. Arten finnes i første rekke i eikematerialer som er utsatt for fuktighet og er begynt å råtne. Den kan leve både i spinten og i kjerneved. Ute i naturen lever den i den døde, råtne veden i gamle hule eiketrær. Ekskrementene er stpre og linseformete.
Borehull i tre fra kamhornet borebille - Skadedyr i hus og hytte - side 115Kamhornet borebille
Flygehullenes diameter er 1-1,5 mm. Arten finnes i splintveden hos lauvtrær. Boremelet er meget finkornet og minner om talkum. Den er meget sjelden (ikke påvist) i Norge.
Borehull i tre fra splintvedbille - Skadedyr i hus og hytte - side 114Splintvedbille
Flygehullenes diameter er 1-1,5 mm. Arten opptrer vanligst i eikas splintved, men kan også leve i forskjellige utenlandske lauvtreslag og i bambus. Boremelet er meget finkornet og minner om talkum
Borehull i tre fra skipsverftsbille - Skadedyr i hus og hytte - side 115Skipsverftsbille
Meget små huller i eikeved, ofte mindre enn 1 mm, kan være snitt gjennom verftbillens ganger. Noen av gangene er helt tomme, andre kan være tettpakket med boremel. Gangene går også i kjerneveden, og det er ingen mærkfarget sone rundt dem. Arten er sjelden i eikematerialer fra Norden, men den kan opptre i importert virke.
Borehull i tre fra boresnutebille - Skadedyr i hus og hytte - side 115Boresnutebille
Flygehulleene er 1-2 mm i diameter. BIllene angriper bare trevirke som er skadet av fuktighet. Skadebildet kan minne om angrep av stripet borebille, men det er typisk at mange af gangene bryter gjennom vedens overflate. Treborende snutebiller er meget sjeldne i Norden.
Borehull i tre fra flekket askebarkbille - Skadedyr i hus og hytte - side 116Flekket askebarkbille
Flygehullenes diameter er ca. 1,5 mm. De finnes bare på bark. Arten kan bare utvikle seg i nyhogd ask. Når en fjerner barken, kan en se de karakteristiske gangsystemene mellom barken og veden. Gangene er fulle av mørkfarget boremel.
Borehull i tre fra ambrosiabille - Skadedyr i hus og hytte - side 116Ambrosiabille
Snitte gjennom ganger av ambrosiabiller kan forveksles med flygehull av borebiller. Men i ambrosiabillenes ganger er det ikke boremel, og de er vanligvis omgitt av en mørk sone som skyldes ambrosiasoppene. Fargen kan variere fra lyst brun til nesten svart. Den kan være begrenset til en smal sone eller flamme ut i veden. Mange arter av ambrosiabillen kan opptre i importert trevirke, særlig av lauvtrær som nyttes til produksjon av møbler og paneler. Gangenes diameter kan variere fra knappenål til haglstørrelse, alt etter hvilken art det dreier seg om.
Borehull i tre fra stripet vedborer - Skadedyr i hus og hytte - side 116Stripet vedborer
Ganger etter stripet vedborer er ikke uvanlig i norst trevirke som nuttes til husbygging. Gangene, som har en diameter på 1-2 mm., slýnger seg ikke i veden, men har en meget karakteristisk form og er omgitt av en mærk sone. De er ikke fylt med boremel.
Borehull i tre fra bogstrychide - Skadedyr i hus og hytte - side 116Bostrychide
Bostrychidene er i første rekke tropiske borebiller som kan følge med importert trevirke. Det finnes mange arter, og flygebillenes fiameter varerir avhengig av artens størrelse fra 1 til 5 mm. Larvegangenes tverrsnitt er tydelig rundt, og gangene er tettpakket med et fint boremel.
Borehull i tre fra treveps - Skadedyr i hus og hytte - side 117Treveps
Flygehullenes diameter er 3-7 mm, de er sirkelrunde og ser nærmest ut som om de var laget med et bor. Ganger som er skrått overskåret, blir ovale i tverrsnitt. Larvegangene går både i splinten og i kjerneveden. De er tett pakket med et forholdsvis grovt boremel, som det ofte er vanskelig å få skrapet ud.
Borehull i tre fra syreveps - Skadedyr i hus og hytte - side 117Syreveps
Syrevepslarver kan gnage seg inn i trevirke, når de skal forpubbe seg. Gangene er ca. 2 mm. i diameter. Det går tydeligt fram at gnagningen har foregått fra utsiden, og det er ofte flere groper som er noen få mm dype. Gangene vil normalt bare finnes på trevirke utendørs, og helst bare på steder som ligger nær områder med rik vegetasjon av større ugressplanter.
Borehull i tre fra tredreper - Skadedyr i hus og hytte - side 117Tredreper
Utvoksne larver av tredreperen kan gnage seg inn i trevirke når de skal forpubbe seg. Hullene blir da sirkelrunde med en diameter opp mot 2 cm. Normalt foregår innboringen helst i morken ved. Skader på frisk ved er derfor sjelden.
Borehull i tre fra bolverkbille - Skadedyr i hus og hytte - side 117Bolverkbille
Flygehullene er uregelmessige, ovale eller runde, opp til 6 mm på det bredeste. Arten går helst i barved. Skadene kan forveksles med skadene etter husbukk, men bolverkbillene går bare i fuktig trevirke, i bolverkstømmer eller i trebåter.
Borehull i tre fra blåbukk - Skadedyr i hus og hytte - side 118Blåbukk
Blåbukken kan bare leve i bartreved som det fortsatt er bark på. De ovale flygehullene er ca. 6 mm på det bredeste og 3 mm på det korteste tverrsnitt. Larvegangene som går mellom barken og veden, er fylt med boremel. Melet er grått, det er en blanding av lyse partikler fra veden og bruge fra barken. Når larven er utvokst, går den ofte et stykke inn i splintveden før den forpupper seg.
Borehull i tre fra lauvtrebarkbukk - Skadedyr i hus og hytte - side 118Lauvtrebarkbukk
Lauvtrebarkbukk lever hos oss særlig i bjørk og eik. De ovale flygehullene er ca. 6 mm på det bredeste og ca. 3 mm på det smaleste tverrsnittet. Larvegangene går mellom barken og veden og er fylt med boremel som består av en blanding av mørke og lyse partikler. Flygehullene finnes i barken, men det er også hull i veden under, fordi larven gnager seg inn i veden når den skal forbuppe seg. Arten er ikke uvanlig i ved som har ligget flere år i kjeller eller uthus.
Borehull i tre fra husbukk - Skadedyr i hus og hytte - side 118Husbukk
Flygehullene er ovale, vanligvis med ujevne kanter. Størrelsen kan variere noe, fra 6-8 mm på det bredeste til 3-4 mm på det smaleste. Karvegangene går inn i veden, men ofte helt i det ytterste vedskikt. Gangene er tett pakket mned et gulhvitt boremel. Ekskrementklumpene er sylindriske i formen.
Borehull i tre fra granbarkbukk - Skadedyr i hus og hytte - side 118Granbarkbukk
Svart- og tofarget grenbarkbukk lever i ubarket grantømmer. Når tømmeret skjæres opp til planker og bord, kan puppekamrene i veden komme til syne. De er ovale 4-6 mm og uten boremel, men med enkelte grove gnagspon. Larvegangene, som ligger under barken, er fylt med mørkt boremel. Flygelhullene er ovale. 4-6 mm i diameter og går alltid ut gjennom bark.
Borehull i tre fra brun stubbebukk - Skadedyr i hus og hytte - side 119Brun stubbebukk
Flygelhullene er ovale, 5-13 mm, med glatte kanter. Arten lever i første rekke i furustubber, men kan også opptrei bjelker som blir utsatt for fuktighet. Larvegangene går både i splinten og i kjerneveden, de har ovalt tverrsnitt og er påfallende brede. Boremelet er hårdt pakket i gangene.
Borehull i tre fra furubukk - Skadedyr i hus og hytte - side 119Furubukk
Flygelhullene er runde og 5-8 mm i diameter. Larsven eter mellom barken og veden på furu og grantømmer, men gnager seg en gang 7-8 mm inn veden. Larvegangene er langstrakt ovale, ca 8 mm i diameter på det bredeste og ca. 3 mm på det korteste. De er helt tomme for boremel. Ganger av furubukk er iukke uvanlige i planker og bord, hvis tømmeret har ligget i skogen med bark på utover sommeren.
Borehull i tre fra rød blomsterbukk - Skadedyr i hus og hytte - side 119Rød blomsterbukk
Flygelhullene som er runde med en diameter på 5-8 mm, gjør at arten kan forveksles med treveps. Men den røde blomsterbukken angriper bare bartrevirke som er utsatt fir fuktighet. Den er vanlig i gjerdestolper og bjelker som ligger direkte mot bakken. Larvegangene har et eggformet tverrsnitt og er fylt med boremel. Ekskrementene er sylinderformet og avrundet i endene.
Borehull i tre fra pilbukk - Skadedyr i hus og hytte - side 119Pilbukk
Flygelhullene er små og ovale. Larvene lever under barken av tørre greiner som f.eks. blir nyttet til flettverkskurver.
Borehull i tre fra svart jordmaur - Skadedyr i hus og hytte - side 120Svart jordmaur
Den svarte jordmauren kan gnage ut ganger for sitt reir i morkent trevirke som har vært angrepet av råtesopper, f.eks. i utvendige verandakonstruksjoner og bjelker som ligger nær mot jorden. Treets overflate får en typisk, avrundet og avslepen overflate. Hvis reiret er forlatt, er gangene tomme. Det er også andre maurarter som kan gnage i trevirke.
Borehull i tre fra termitter - Skadedyr i hus og hytte - side 120Termitter
Termitter huler ut treet, men lar ofte den harde høstveden i årringene stå igjen som lameller. Det er ikke boremel i gangene, som man kan finne reirkamre som er bygget av sammenkittede jordpartikler. Termitter er ikke påvist i Norge.
Borehull i tre fra fleskebille - Skadedyr i hus og hytte - side 120Fleskebille
Mange bille- og sommerfugllarver kan gnage seg inn i trevirke når de skal forpuppe seg. Puppegangene er gnagd utenfra, og de ender oftest blindt. Er det mange larver, kan treet bli gjennomboret med en labyrint av ganger. Det er ikke boremel i gangene, men en vil ofte kunne finne tomme larvehuder. Fleskebillens puppeganger har sirkelrundt tverrsnitt som er ca. 4 mm i diameter.
Borehull i tre fra australsk tyvbille - Skadedyr i hus og hytte - side 120Australsk tyvbille
Puppegangene er sirkelrunde og ca. 2 mm i diameter. De er vanligvis ikke dype, men fremtrer som groper i treoverflaten.
Latest posts by Henri Mourier (see all)