(Lat: Monomorium pharaonis)
Faraomauren er rødgul og blir derfor ofte kalt «den røde maur». Navnet faraomaur kommer for øvrig av en misforståelse: Den skulle etter sigende ha vært en av Egypts plager.
Faraomauren er opprinnelig en tropisk art som er helt avhengig av oppvarmede hus. Det finnes tilfeller av denne maur også i Norge.
Faraomauren lever, som andre maur, i kolonier. I motsetning til de fleste andre har den imidlertid flere dronninger i samme koloni. Når et nytt samfunn skal dannes, skjer dette på en enestående måte: Når den opprinnelige kolonien har nådd en viss størrelse forlater noen dronninger og arbeidere den. De tar med seg en del larver og egg. Den nye boligen blir gjerne plassert i en sprekk eller et mørkt hulrom, gjerne nær en varmekilde. De foretrekker temperaturer på omlag 27-30 °C. I et infisert hus vil det raskt kunne oppstå mange slike «satellitt»-kolonier. De lever fredelig sammen som en stor familie, og har en viss kontakt med hverandre. En slik kjempefamilie kan bestå av hundre tusen maur.
Faraomauren er nærmest altetende, men vi finner den oftest i søte saker. Allikevel kan den også finnes i kjøttvarer, ost, åtsler og på døde insekter. Den kan dukke opp på matvarelagre, i forretninger, kantiner, private hus osv. Vanligvis gjør den ikke større skader, men den kan selvsagt virke irriterende. På sykehus kan den finne gode livsbetingelser, og her kan den i tillegg utgjøre en viss trussel som smittespreder. Den kan både trenge inn under bandasjer og finne veien inn i sterile pakninger. Faraomauren får man inn i huset ved å ta inn noe – f.eks. en stokk – som består av et maursamfunn.