(Lat: Mus musculus)
Husmusen stammer trolig fra de sørvestlige deler av Asia. Derfra er den spredt over hele kloden – med god hjelp fra menneskene. Den har en utrolig tilpassningsevne, og i dag er den å finne på så godt som alle steder hvor mennesker bor.
Her i landet er husmusen for det meste tilknyttet bygninger. Om sommeren kan den nok forekomme utendørs, men om høsten flytter den i hus. Inne i hus kan musen innrette seg alle steder hvor den finner mat og noe å bygge rede av. Den trives best på loft, under gulv eller inne i hule vegger. Herfra gnager de seg gjennom veggene inn til matskap og andre steder hvor det er mat å finne. Redet blir alltid bygd på et bortgjemt sted. Det består gjerne av en uordentlig haug av de redematerialene som musen har
funnet i nærheten. Under gunstige forhold kan husmusen få unger hele året, og da opptil ti kul årlig. Vanligvis blir det allikevel ikke mer enn 5-6 kul i året.
Husmusen er altetende. Den foretrekker frø, noen spesielle form for korn og kornprodukter, men dersom det er mangel på dette, kan den
forsyne seg av nesten alt mulig, f.eks. såpe, stearin og kitt. En voksen mus spiser ca. 3 gram fast føde om dagen, noe som tilsvarer 70-100 hvetekorn. Skadeomfanget er derimot atskillig mye større. Dette skyldes bl.a. at den sjelden spiser opp hele kornet. Det kan selvsagt være ille nok, men den største skaden oppstår uten tvil fordi den forurenser matvarene med urin og ekskrementer, og at den ødelegger sekker og annen emballasje ved å gnage dem i stykker.
Den kan selvfølgelig også gjøre skade på mange andre ting ved å gnage på dem. Det kan være treverk, isolasjonsmaterialer, papir og tekstiler.
Når man om høsten får musebesøk i hus og hytter, er dette som oftest skogmus. På grunn av matmangel og behov for ly, søker de innomhus. De dukker opp i matkjellere og kjøkkenskap.
Skogmus er en nær slektning av husmus, og de to artene har mye til felles i levemåte.
Musesikring
Det ville selvsagt være best om man kunne forebygge, altså sikre bygningene, slik at musen ikke kunne slippe inn. Men selv det mest solide hus har sine svakhetspunkter som det kan være vanskelig å finne og gjøre «musesikre». Allikevel kan man ta noen forholdsregler, f.eks. bør man alltid passe på at kjellervinduene er lukket, rutene hele og at dørene er helt tette.
Alle sprekker og hull som er mer enn 7 mm brede bør sikres med finmasket netting. Det gjelder f.eks. også ventilasjonsåpninger. I elementbygg er det viktig at fugene mellom de ytre platene er tette, for ofte kan det nemlig være fri passasje opp under de nederste platene. Mus kan klatre loddrett opp etter ru flater (tre, mur, betong o.l.). Dermed kan de gå opp veggen til ventilasjonsåpninger under taket.
En ca. 20 cm bred stripe av hard, blank maling ca. I m fra bakken kan hindre musene fra å klatre opp. Samme virkning kan man oppnå ved å benytte en vinkelbøyd metallplate, dersom den har et utspring på 2 cm eller mer. Loddrette rør kan utstyres med en metallskjerm som musene ikke kan passere. Vær oppmerksom på at trær og andre planter som vokser høyt opp langs veggene, vil gjøre det lettere for musene å komme opp.
Museutrydding
Man kan bekjempe musene allerede før de når inn i hus. Blant annet ved å legge gift i små porsjoner langs kjellermuren. Giften må være skjermet både mot vær og vind, og ligge slik at andre dyr eller barn ikke får tak i den. Man legger den gjerne der hvor musene ventes å ville passere på vei inn i huset, og man kan skjerme den ved å legge den i drensrør eller under brett som er lagt på skrå langs med kjellermuren.
Hvis musene først er kommet inn i huset, bør man helst bekjempe dem med smekkfeller. Bruker man gift innendørs, risikerer man nemlig at musene blir liggende og råtne på utilgjengelige steder. Det kan medføre både en fæl stank i huset, samtidig som det er fare for at det blir et utklekningssted for spyfluer, fleskebiller o.l. Musefellene skal utstyres med et passende åte, som må festes skikkelig. Hvorvidt man benytter brød, ost eller flesk som åte, er av underordnet betydning.
Man bør ikke spare på antallet feller. De bør helst plasseres vinkelrett ut fra veggen, med utløseren (med åte på) inn mot veggen der musene helst ferdes. Det er ingen grunn til å sterilisere fellene for å fjerne lukt etter bruk, men på den annen side bør man – ikke minst av hygieniske årsaker – holde seg oppdatert på fellene med jevne mellomrom.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska