(Lat: Ephestia elutella)
Kakaomøllen er en nær slektning av melmøllen, men den foretrekker helst nøtter, mandler, kakaobønner og tørket frukt. Den skaper ofte store problemer i sjokoladeindustrien. Hvor de for øvrig har problemer med flere arter, bl.a. gjelder det daddelmøll og tørrfruktmøll. Alle disse typene blir da også fra tid til annen kalt sjokolademøll.
I en fabrikk vil møllen nesten alltid komme inn med råvarene. Ellers kan rester som er sølt inn under hyller og skap, gammel emballasje og rester av gamle råvarepartier være arnesteder som holder infeksjonen ved like. Det hender også at det kan samle seg så
mye mel og rusk i selve maskinene at de
kan virke som yngleplasser. Hvis det først er møll i fabrikken, vil det alltid være sjanse for at de legger egg på de ferdige varene. Dermed oppstår problemet med mark i sjokoladen. Infeksjonen kan imidlertid også godt oppstå på et lager eller i butikken.
Hvis pakningene er hermetisk tette, vil ikke larvene kunne komme til. Men hvis det kun er en ørliten åpning i en brett, er faren til stede. Da vil hunnmøllen kunne legge eggene i bretten hvor lukten siver ut, og larvene kan deretter følge lukten direkte til maten.
Kakaomøllen kan også spise tobakk. Merkelig nok tåler de nikotin, og sammen med tobakkbillen er de tobakkindustriens verste plageånder.
Dersom man ser en kakaomøll flagre av gårde på kjøkkenet hjemme, vil den nesten alltid komme fra en pakke med rosiner eller nøtter, eventuelt mandler, som har stått for !enge.