(Lat: Ephestia kuehniella)
Melmøllen stammer trolig fra India. I Europa ble den funnet for første gang i 1877 i et parti amerikansk hvete. I våre
dager er den ofte å finne i fabrikker som arbeider med mel eller grynvarer. Mange steder er den også en plage i private husholdninger.
Den voksne møllen flyr i tussmørket. Hunnen legger opptil 300 egg løst i melet. Når larvene kommer ut av egget, begynner de å spise. Hele tiden spinner de en silketråd etter seg. Den gjør at melet henger sammen i store klumper. Samtidig blir det gråbrunt på grunn av ekskrementene, og det får en ubehagelig lukt.
Når larvene blir fullvoksne, søker de ut av melet. De finner i stedet fram til en sprekk hvor de i ro og mak kan forpuppe seg. Puppen er ca. 7 mm lang og helt innspunnet i en ganske tykk, hvit silkekokong.
Etter 2-3 ukers forløp dukker de voksne møllene fram fra skjulestedet.
Melmøllarvene vil helst ha hvetemel, men for øvrig spiser de gjerne alle andre melsorter, korn, frø, makaroni, og til og med tørket frukt, kakao, nøtter og mandler.
I møller kan melklumpene føre til at maskineriet stopper opp. Da må driften opphøre til én har fått renset opp og eventuelt gasset.
I husholdningen vil det vanligvis være tilstrekkelig å kassere varene som er angrepet. Man må bare huske å være forberedt på at larver og pupper som har forlatt melet, kan klekkes til nye møll de første ukene etter behandling.