Det er mange dyr som kan gnage i papp eller papir, f.eks. for å komme inn i eller ut av poser og pakker. Derimot er det kun få arter, slike som borebiller og sølvkre, som kan leve direkte av rent papir. Papir består jo nesten utelukkende av cellulose (ses s. XX). I glanspapir finnes det i tillegg ytterligere næring i form av ekstra limstoff. Det kan lokke f.eks. kakerlakker til å spise av det. I fuktig papir kan det dannes grobunn for forskjellige slags sopper, som dermed er god føde for skrukketroll, saksedyr og enkelte møllarter.
Det er flere slags biller som kan leve i ferske huder. Garvet lær er derimot en meget dårlig næringskilde. Her gjelder imidlertid det samme som for papiret: er det fuktig og angrepet av sopp, er sjansene for å bli spist større.
Vår hverdag blir etter hvert stadig mer preget av plast og nylon, mens de mer naturlige råstoffene må vike. Mange av kunststoffene kan brytes ned av bakterier og sopp, og det skal man vel egentlig bare være glad for når man tenker på de forurensningsproblemer disse stoffene fører med seg. Det er allikevel ennå ingen dyr som har tilpasset seg å leve av plast. Det betyr imidlertid ikke at dyrene ikke kan bite i dem. Alle de bløte plasttypene kan skades av pattedyr og av enkelte insekter (de med bitemunn). Skadene kan skje fordi dyrene trenger å komme gjennom stoffene, f.eks. på jakt etter mat, eller fordi de bygger rede i dem.