(Plansje 3, side XX)
(Lat: Lepisma saccharina)
Det er gått om lag 300 millioner år siden de første sølvkrelignende dyr så dagens lys. De har uten tvil vært svært tallrike og hatt stor utbredelse. Noen mener at alle de forskjellige insekttypene vi kjenner i vår tid, har utviklet seg fra disse urinsektene. Noen, som nettopp sølvkreet, har imidlertid holdt seg uforandret gjennom alle disse årene. Det fantes sølvkre på jorden da de første fiskene gikk opp på land, de har kravlet mellom føttene på kjempeøglene, og de finnes altså fremdeles.
Et sølvkre må faktisk oppfattes som en slags levende forsteining, på linje med den blå fisk. Arten fortjener derfor en viss respektfull holdning.
Til tross for sin høye alder, visste sølvkreet snart hvordan det skulle dra nytte av de nye mulighetene menneskene skapte. I Sør-Europa og deler av Asia lever sølvkreet ute i naturen, mens det andre steder er utelukkende tilknyttet hus. I Norden er det sjeldent at man finner sølvkre utendørs. Tilgjengjeld er de så vanlige i hus og fjøs, at knapt et eneste hus kan se seg fri for dem. Mange har vel vært ute for at de sølvblanke dyrene piler i skjul en sen kveldsstund på kjøkkenet, eller at man har funnet dem i badekaret. Sølvkreet vil gjerne ha høy luftfuktighet, i tillegg til adgang til vann. Derfor dukker de først og fremst opp på kjøkken og bad.
Det er her snakk om ganske nøysomme dyr som er lette å holde i fangenskap og som kan bli ganske gamle. Det er eksempler på at sølvkre kan bli 5 år gamle. Tilgjengjeld er de ikke særlig fruktbare. Hunnen legger som regel kun omkring 20 egg i løpet av «et langt liv». Eggene blir anbrakt i åpninger og sprekker. De små sølvkreungene er helt like foreldrene, bare noe mindre. Under gode forhold blir ungene kjønnsmodne i løpet av et halvt års tid. De klarer seg med det minimum av mat som finnes i form av smuler og avfall i selv de mest velholdte hjem. De liker best stivelsesholdige ting som mel og brød, men de tar gjerne en kjøttbit også, og går heller ikke av veien for å spise opp en død artsfrende. Spesielt for sølvkreet er at de kan fordøye cellulose. Derfor kan man risikere at gamle bøker og dokumenter blir spist. Vanligvis blir allikevel ikke skadene særlig alvorlige, om ikke papirene blir oppbevart altfor fuktig.