Tre har mange utmerkede egenskaper som bygningsmateriale. Der hvor trevirke har vært tilgjengelig, har derfor menneskene i stor grad nyttet det til boliger og til andre bygninger av forskjellig slags. Tre kan også holde seg gjennom århundrer. Mange av våre gamle trekirker, som ble bygd for snart 1000 år siden, er fortsatt i bruk. Men trevirke kan også fort bli brutt ned, spesielt dersom det utsettes for slike forhold at råtesopper og insekter, eller andre dyr får slippe til. Da kan det lett gå til grunne etter noen få år.
Tre er et forholdsvis næringsfattig materiale. Det er bare noen få organismer som har spesialisert seg på å fordøye cellulose og lignin, som er treets hovedbestanddeler. De bakterier og sopper som lever av tre, skiller ut enzymer som bryter ned lignin og cellulose til enklere stoffer, f.eks. sukkerarter, som så kan utnyttes som næring.
Noen få av de insektartene som lever i tre, produserer de samme enzymene i tarmen (f.eks. husbukklarvene), men de aller fleste må klare seg på en annen måte. Mikroorganismer lever da ofte i insektets tarm. Endelig finnes det noen arter som er avhengig av at veden inneholder stivelse eller sukker, slik som det kan være i splintveden hos visse trær.
Litt om vedens bygning
På snittflaten av en overskåret trestamme kan vi tydelig se forskjellige lag. Ytterst er barken og like under den finner vi tynne vekstlag. I vekstlaget foregår veksten i den levende stammen, det dannes barkceller ytterst og vedceller innerst. Hvert år legges en ny ring til stammens tykkelse. Om våren dannes tynnveggede celler, som er godt egnet til vanntransport. De utgjør vårveden. Senere på sommeren dannes mer tykkveggede celler som oftest er mørkere. De kalles høstveden. Til sammen utgjør vår og høstved en årring. Når treet vokser, er de ytterste årringene i stammen levende og tjener som transportnett for vannet fra roten til bladene. Denne del av veden kalles splinten. Den indre delen består av døde celler og kalles kjerneveden. Aller innerst finnes en tynn marg.
Det kan ofte være vanskelig å skjelne mellom veden av bartrær som gran og furu og av lauvtrær, som bjørk, eik og bøk. Det sikreste kjennetegn er at lauvtrær har karceller. Disse cellene danner rør som er spesielt beregnet for vanntransport. Hos noen treslag kan man se karcellene med bare øynene på tverrsnittet av veden, som porer i årringene. Eik og ask har spesielt store porer. Hos noen lauvtreslag, f. eks. bjørk og bøk, dannes det ingen egentlig kjerne, hos andre er kjernen tydelig og mørkere farget, f.eks. hos eik. Også hos en del bartrær farges kjernen mørk. Det er som oftest forskjellige avfallsstoffer, bl.a. garvestoffer som utgjør fargestoffet. Disse stoffene beskytter også til en viss grad kjerneveden mot angrep av skadedyr og råtesopper. Kjerneveden er tilgjengjeld ikke mottakelig for impregnering med trebeskyttelsesmidler.
Hva slags dyr er det som kan bore i trevirke i hus
Ute i skogen angripes trærne av mange forskjellige arter av dyr. De aller fleste lever av nåler og blad, men mange har spesialisert seg på selve veden. Det er disse siste som har særlig interesse i vår sammenheng. Noen av dyrene kan angripe friske, levende trær, mens andre kun lever i svekkede eller døde stammer.
Mange arter har tilhold under barken, i vekstlaget, hvor de gnager ut sine artstypiske ganger, men mange kan også gjennombore splinten og kjerneveden med sine ganger. Fuktigheten i veden spiller en viktig rolle for mange insektlarver. De aller fleste trives best når veden er fuktig og helt råtten, men det er også arter som helst foretrekker tørr ved.
Enkelte insekter kan også følge med planker og bord fra skogen som larver, og utvikle seg videre etter at materialene er nyttet i huset. De kommer deretter fram i huset etter et år eller to. Disse dyrene kan ikke legge egg i materialene i huset, men må ha nyfelt tømmer med bark på. Den skaden de har gjort ved å bore seg ut gjennom paneler eller plater, er den neste føling huseieren vil få med dem.
De virkelig farlige insektene er de som har tilpasset seg livet inne i det tørre trevirke i hus og som kan forplante seg generasjon etter generasjon i trekonstruksjonene. I tillegg kommer en del arter som trives i trevirke som er skadet av fuktighet og råte og dessuten stokkmauren som kan være plagsomme leieboere, spesielt i hus og hytter som ligger i rene skogdistrikter.
Å finne skadedyr i trevirke
Det er som regel larvene som gnager i veden, og de er det oftest vanskelig å finne. Selv om man skulle være så heldig å få ut en larve, er den vanskelig å identifisere med sikkerhet. De utvokste insektene er bare fremme en kort periode, helst om sommeren, og det er ikke alltid lett å plassere insektet i forbindelse med skaden. Man er altså i de fleste tilfeller henvist til å identifisere skadedyret ut fra de gnagsporene de etterlater seg i treet.
Dette er da også mulig å gjøre i de fleste tilfellene, fordi gangenes form og boremelets utseende er karakteristisk for den enkelte art. Det samme gjelder de flygehuller som insektene gnager ut når de forlater veden. Treslaget, om det er barved eller lauvved, og vedens alder og tilstand kan også lede på sporet.
Treskadedyrenes naturlige fiender
Man skulle nesten tro at de som lever det meste av sitt liv godt beskyttet inne i trevirke også er beskyttet mot fiender. Det er ikke alltid tilfelle. Flere snylteveps og rovinsekter er på jakt etter larver av borebiller, og når et angrep dør ut av seg selv, kan det ofte skyldes at disse naturlige fiendene har utryddet skadedyrene. Dette er altså nyttedyr som vi normalt skal verne om og ikke prøve å utrydde når de dukker opp i hus.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska