(Lat: Callidium violaceum)
Blåbukken er uten sammenligning den trebukken som man oftest ser merker etter i bygninger. Den legger sine egg kun i bark som sitter igjen på tørt trevirke av gran og furu. Larvene gnager i vekstlaget mellom barken og veden. Larveutviklingen tar et eller to år. Når larven er utvokst, gnager den seg en 3-5 cm lang gang skrått inn i veden hvor den deretter lager et kammer for å forpuppe seg i tryggere omgivelser.
Disse puppegangene kan få én til å frykte for at angrepet er gått inn i dybden av en bjelke. Men det er lett å påvise at gangene ender blindt, enten ved hjelp av en kniv eller en tynn, lang gjenstand. Hver larve lager kun en slik gang, og de har mest sannsynlig ingen betydning for bjelkenes bæreevne.
Når billen er ferdig utviklet, vanligvis om våren, kryper den tilbake gjennom gangen og gnager seg ut gjennom et ovalt flygehull i barken (se plansjen s. XX). Blåbukklarver følger ofte med inn i hus under barkrester på planker og bord, men billene kan også komme flygende til et ferdig hus. I gran og furuved som lagres til brensel, kan blåbukken være vanlig, spesielt hvis veden blir liggende over flere år.
Så lenge det finnes barkrester igjen på materialene, må man regne med angrep av blåbukk. Men den kan ikke utvikle seg i veden og er derfor helt ufarlig. Det er derfor ingen grunn til å tenke på bekjempelse. Hvis man ønsker å bli kvitt blåbukken, kan man ganske enkelt fjerne barkrestene. All gammel ved som er angrepet bør brennes opp, før det tas ny ved inn i huset.
Dersom man setter plater eller panel utenpå bjelker som har barkrester, kan man regne med skader som skyldes blåbukken – på den samme måten som er nevnt i forhold til myk borebille (s. XX). Når billene er ferdig utviklet og skal ut, vil de ofte gnage seg ut gjennom kledningen og dermed lage skjemmende hull.