Pestium.no

Europas største vitenskapelige bug nettstedet

  • Skadedyr i Hus og Hytte
  • Veggedyr – Stikk og Kløe
  • Skadedyr I Næringsmidler
You are here: Home / Skadedyr i Hus og Hytte / Dyr i trevirke / Husbukk

Husbukk

Husbukk
Husbukk

(Lat: Hylotrupes bajulus)

Husbukken har begrenset utbredelse i vårt land, men i de områdene hvor den finnes, er den avgjort det alvorligste skadedyr i trevirke i bygninger. Før menneskene bygde boliger av tre, levde husbukken i tørre bartrær i skogen. Det gjør den også i dag i enkelte varmere deler av Europa, men i vårt land er den kun kjent fra trevirke som på en eller annen måte er bearbeidet av mennesker. Spesielt finner vi den i trebygninger, men også i ledningsmaster av tre som ikke er impregnert. Der kan den utvikle seg generasjon etter generasjon, slik at trevirket der den holder til, etter hvert blir helt uthult og oppsmuldret. Det er larven som spiser og er årsaken til skadene. Den utvokste billen tar mest sannsynlig ikke næring til seg.

Husbukken forlater trevirket som bille på den varmeste tiden av sommeren – i juli og august. Den gnager seg ut slik at det dannes et ovalt hull i overflaten av veden. Som bille spiser den ikke, men lever på næringsstoffer som ble lagret i kroppen mens den var larve. På dager med høy temperatur er den livlig i sine bevegelser og tar lett til vingene. Den kan da lett fly fra den bygningen den er vokst opp i, over til nye steder. Svært ofte oppsøker den da bygninger eller lafter hvor trevirket ikke er malt eller beskyttet på annen måte.

Husbukkens flyvelhull er uregelmessige
Husbukkens flyvelhull er uregelmessige

Etter paringen gir hunnen seg så til å lete etter sprekker eller hull i bjelker og større bord. Der legger den sine egg som klekkes 2-3 uker senere. Larvene spiser seg så inn i veden og tar fatt på et langt liv. Bare rett bak larven er gangen tom. Det ytterste laget av veden blir aldri ødelagt, og boremel blir ikke kastet ut. Det kan derfor være svært vanskelig å påvise angrepene de første årene. Når angrepet har pågått i flere år, vil ofte det ytterste laget av veden falle av og røpe skadeomfanget.

Da er det som regel også kommet flygehull. Før den tiden kan man allikevel avsløre husbukklarvene. I sommertiden, når aktiviteten er stor, vil man lett kunne høre den når kjevene risper i veden. Lyden, som er meget karakteristisk, er ofte det første tegnet på et angrep.

Et annet tegn på husbukkangrep er de ujevnhetene som etter hvert dannes på overflaten av bjelker og bord. De minner om konturene av blodårer, slik vi ofte ser på eldre menneskers armer og ben. Årsaken til dette er at larvene ofte gnager gangene sine i det ytterste laget av veden. Det melet som samler seg i gangen tar så til seg fuktighet, med den følge at det sprenger ut gangen slik at den blir synlig som en forhøyning på vedoverflaten. Når man streker på tvers av veden med en kniv, vil det skjæres hull på overflaten, og boremel faller ut. Larvene kan fortsette å spise i en bjelke til praktisk talt all splintveden er fortært. Dersom en bjelke ikke består av tilstrekkelige mengder kjerneved, vil den derfor lett kunne brekke som følge av skadene.

Larve fra husbukk
Larve fra husbukk

Når larvene er utvokst, forpupper de seg inne i veden.

I Norge er husbukken hovedsakelig utbredt i kystdistriktene fra Larvik til Kristiansand og i enkelte indre fjordstrøk på Vestlandet. Det finnes husbukk på Hvaler og i lavereliggende strøk i indre Telemark. På Vestlandet er angrepene sterkest rundt indre Sognefjorden og indre fjordstrøk på Møre. I Oslo, Bergen og Stavanger er det påvist angrep, men disse kan alltid føres tilbake enten til bygninger som er flyttet fra husbukkdistriktene eller til materialer som er innført fra steder der det forekommer husbukk.

Spredning av husbukken foregår ofte ved vår hjelp. I uheldige tilfeller kan materialene være eggbelagt på trelastlageret. Mange eldre skur hvor materialer oppbevares, er sterkt infisert av husbukk som om sommeren flyr ut og legger sine egg i planker og bord. Bruk av gamle materialer fra nedrevne hus kan også føre husbukk til nye hus og likeså gamle møbler som har stått på loft med husbukk i takbjelkene.

Skadedyr i Hus og Hytte
Innledning
Huset Som Tilholdssted For Dyr
Dyrenavn Og Systematikk
Leddyrenes Bygning
Sanser Og Atferd Hos Leddyr
Hvordan Oppstår Smådyrene?
Leddyrenes Utvikling
Identifiseringsnøkler
Insektplansjer
Dyr som kan bite, stikke og irritere
Skorpioner
Husskolopender
Midd
Skabbmidd
Husstøvmidd
Tørrfruktmidd
Hønsemidd
Dueflått
Flått
Husflått
Trips
Spretthaler
Ekte lus
Kroppslus
Hodelus
Flatlus
Hundelus
Fjær og pelslus
Lopper
Menneskeloppe
Katte- og hundeloppe
Fuglelopper
Teger
Veggedyr
Flaggermusveggedyr
Dueveggedyr
Svaletege
Redetege
Maskeringstegen
Vanlig nebbtege
Stikkemygg
Skogmygg
Malariamygg
Stor husmygg
Fuglemygg
Stikkeflue
Lusfluer
Stikkeveps
Bier
Snylteveps
Stor snylteveps
Hvor kommer bitende og hudirriterende dyr fra?
Vern mot bitende og stikkende dyr
Smådyr og hygiene
Dyr i matvarer
Midder
Melmidd
Muggmidd
Ostemidd
Tørrfruktmidd
Sølvkre
Vanlig sølvkre
Fyrkre
Kakerlakker
Tysk kakerlakk
Orientalsk kakerlakk
Amerikansk kakerlakk
Brunbeltet kakerlakk
Støvlus
Småsommerfugler
Melmøll
Kakaomøll
Daddelmøll
Tørrfruktmøll
Frømøll
Vinmøll
Biller
Stor melbille
Brunsvart melbille
Rismelbille
Kastanjebrun melbille
Korngnager
Sagtannet melbille
Sagtannet nøttebille
Rustfarget kornbille
Brødbille
Tobakksbille
Kornborebillen
Kornsnutebillen
Rissnutebille
Kaffebønnebillen
Bønnefrøbillen
Klannere
Fleskebille
Husklanner
Hudklanner
Khaprabille
Skinkebillen
Rødbrystet skinkebille
Blågrønn skinkebille
Tyvbiller
Australsk tyvbille
Flekket tyvbille
Messingbille
Rund tyvbille
Husflue
Liten husflue
Spyfluer
Stor kjøttflue
Eddikflue
Osteflue
Maur
Svart jordmaur
Faraomaur
Fugler
Gråspurv
Gnagere
Husmus
Brunrotte
Svartrotte
Rottesikring og rotteutryddning
Vern mot skadedyrangrep i kjøkkener og på næringsmiddelvirksomheter
Bekjempelse av skadedyr i kjøkkener og på næringsmiddelvirksomheter
Dyr Som Angriper Tekstiler
Småsommerfugler
Klesmøll
Pelsmøll
Frømøll
Tapetmøll
Klannere
Pelsbillen
Teppebiller
Tyvbiller
Husmidd
Sølvkre
Tiltak mot- og bekjempelse av tekstilskadedyr
Dyr i papir, lær og kunststoffer
Kjellersneglen
Skrukketroll
Sølvkre
Støvlus
Mus og rotter
Dyr i trevirke
Borebiller
Stripet borebille
Myk borebille
Råteborebille
Eikeborebille
Kamhornet borebille
Splintvedbiller
Skipsverftsbille
Bostrychider
Snutebiller
Gransnutebillen
Barkbiller
Flekket askebarkbille
Ambrosiabillene
Stripet vedborer
Trebukker
Blåbukk
Lauvtrebarkbukk
Husbukk
Svart granbarkbukk
Furubukk
Rød blomsterbukk
Brun stubbebukk
Pilbukk
Bambusbukk
Vepsebukk
Bolverkbille
Treveps
Syreveps
Svart jordmaur
Svart tremaur
Stokkmaur
Tredreper
Fleskebillelarver
Tyvbillelarver
Skrukketroll
Termitter
Hakkespetter
Pattedyr
Snylteveps
Opilo
Blågrønn skinkebille
Borehull i tre
Vern mot angrep av treskadedyr
Bekjempelse av treskadedyr
Råtesopper i trevirke
Dyr i mur og isoleringsmaterialer
Murbie
Dyr I Stråtak
Husfly
Dyr Som Gnager I Metall
Dyr Som Bare Bor I Huset
Kjellersneglene
Bokskorpion
Langbein
Edderkopper
Husedderkopp
Brun husedderkopp
Vindusedderkopp
Zygiella x-notata
Sebraedderkopp
Hussiriss
Myggtege
Muggbiller
Stikkeveps
Bier
Honningbie
Humler
Enslige bier
Bladskjærerbie
Murerbi
Humlebolmøll
Baderomsmygg
Fugler
Låvesvale
Taksvale
Tårnsvale
Gråspurv
Due
Kaie
Tårnfalk
Ugler
Flaggermus
Husmår
Dyr Som Kommer Inn For Å Overvintre
Gulløye
Loftsflue
Kuflue
Juleflua
Grasflue
Mygg
Stor husmygg
Fuglemygg
Sommerfugler
Syvprikket marihøne
Stikkeveps
Mus
Husmus
Skogmus
Tilfeldige Gjester
Grå meitemark
Skrukketroll
Skolopendre
Steinskolopender
Jordskolopender
Husskolopender
Tusenbein
Brunmidd
Gamasider
Spretthaler
Trips
Vanlig saksedyr
Mark-kakerlakk
Grankongletege
Vanlig jordløper
Stor rovbille
Veksthussnutebille
Kjukeborer
Blomsterflue
Dronefluelarver
Stankelben
Ekskrementer
Fotspor
Luktspor
Lyder
Om Skadedyr
Vern mot skadedyr
Utrydding av skadedyr
Risiko ved bruk av gifter
Om resistens
Hvor Får Vi Hjelp Og Veiledning?
Register

COPYRIGHT © 2015 · FORLAGET PESTIUM A/S · EUROPAS STØRSTE VIDENSDATABASE OM SKADEDYR KOPIERING OG GENGIVELSE UDEN TILLADELSE RETSFORFØLGES UDEN FORUDGÅENDE VARSEL