(Lat: Lyctidae)
Splintvedbillene er 2-5 mm lange, brune og langstrakte i kroppsformen. De er spesielt tilknyttet lauvtrær som har store porer i veden, f.eks. eik, ask og valnøtt. I tillegg til en hel rekke med tropiske treslag, foruten bambus.
Hunnen legger vanligvis eggene sine i porene i splinten. Larvene lever av det stivelsesholdige innholdet i splintvedens celler, og omdanner etter hvert veden til en pulverformet masse som er omgitt av et tynt skall. Den utvokste larven gnager seg opp til vedens overflate hvor den forpupper seg i et ovalt kammer. Billen borer seg så ut derfra gjennom et sirkelrundt flygehull. Utviklingen fra egg til bille tar vanligvis et år.
Splintvedbillene har fått en større utbredelse og betydning i våre dager enn tidligere. Dette mener man bl.a. skyldes den måten trevirke nå behandles på. Tidligere ble virket lagret i flere år for å tørke, i dag tørkes det fort i kunstige tørkeanlegg. Dette konserverer stivelsen i cellene bedre og gjør at virket er mer næringsrikt for billene. Kunstig tørket trevirke er derfor bedre egnet for billene og mer utsatt for angrep.
Den vanlige splintvedbillen, Lyctus linearis, finnes ute i naturen på eik, her i landet, men det er den innførte parkettbillen, Lyctus brunneus, som man oftest støter på inne i hus. Parkettgulv og eikepanel kan bli fullstendig ødelagt. Splintvedbiller følger ofte med eiketømmer som importeres fra sørligere strøk.