(Lat: Camponotus herculeanus)
Stokkmauren er vår største maurart. Av utseende kan den minne om en stor skogmaur. Kjevene er store og kraftige. Gamle, råteangrepne, hule trær og stubber er stokkmaurens naturlige tilholdssted. Der gnager de hulrom, legger sine egg og fôrer sine larver. Maursamfunnet består ofte av mange tusen individer. Hus og hytter i skogterreng med bartrær kan ofte bli valgt som tilholdssted av stokkmaur. Den befruktede hunnen kan starte opp et samfunn i en råteangrepet bjelke. Etter hvert som samfunnet vokser i størrelse, vil maurene utvide sitt boligområde til friske bjelker.
Maurene lever ikke av trevirke slik som de vanlige treborende insekter. Sin næring henter de andre steder, som regel ute i skogen. Det går derfor alltid veier ut fra et stokkmaursamfunn. De er som regel godt skjult og kan gå langt under jorden.
Dersom det er kommet stokkmaur i huset, vil man som regel kunne oppdage det fordi; I. Enkelte maur kryper omkring inne i huset. 2. Det samler seg opp avfall (gnagspon, huder av larver og pupper, skjelett av døde maur) i hauger på steder i huset. 3. Det kan høres krasling i vegger. 4. Flyvemaur samler seg i klynger utenpå huset på svermedager.
Det første man må gjøre dersom man ønsker å bli kvitt maurene, er å finne stedet hvor maurene holder til. Det kan da være nødvendig å bryte opp paneler eller plater. Når stedet er funnet, bør den angrepne bjelken der hvor dronningen holder til, fjernes. Området bør dessuten straks behandles med kjemiske midler som dreper maur. Hvis man ikke får drept dronningen, vil maurene kunne flytte til et annet sted i huset. Stokkmauren finnes i barskogområder over det meste av Norge, og den er meget vanlig de fleste steder.