(Lat: Tineola bisselliella)
Dette dyret stammer egentlig fra varmere områder, og først da kakkelovnene ble vanlige i Norden på slutten av 1700-tallet fikk de i våre hjem livsbetingelser som de kunne trives i. De lever altså ikke fritt her i landet, og klesmøll kommer ikke flygende inn gjennom vinduene. De er for øvrig ikke særlig gode flygere, ja hunnmøllen er rett og slett en dårlig flyger. Klesmøllen kan legge godt opp mot 100 egg. Man ser imidlertid ikke mye til disse eggene, for de er ganske små og hvitaktige, og de blir puttet inn i folder eller ned mellom hårene i tepper og pelsverk.
Etter noen dager blir larvene klekket, og de begynner straks å spinne et fint rør rundt seg. Dette skal verne dem mot uttørking. Røret blir ofte kledd med avgnagde deler av de nærmeste omgivelsene, blandet med ekskrementer.
Ekskrementene har samme farge som næringen og er nærmest bolleformet. Mange tar ekskrementene for å være møllegg.
Utviklingen fra egg til voksen møll kan ta fra en måned til mer enn ett år, avhengig av temperatur, luftfuktighet og kvaliteten på maten. De trives best ved ca. + 25° C. I oppvarmede rom kan man regne med at det vil bli utviklet fire generasjoner i året. Det er helt nødvendig med tilskudd av annen næring, og møllarvene oppsøker begjærlig forskjellige slags flekker på tøyet. De går gjerne også løs på mel, kjøtt og døde insekter.
Klesmøllen er gått ganske kraftig tilbake siden 1950-årene. Det er trolig flere årsaker til dette. Den viktigste er nok de mange gode impregneringsmaterialene som er kommet på markedet. Den utstrakte bruk av syntetiske stoffer har også vært av betydning. Endelig virker det nok inn at folk for det meste har sluttet å oppbevare tøy sammenstablet i skuffer og kister, slik de pleide før i tiden. Støvsugerne og det stadig tørrere innendørsklimaet forringer også deres levevilkår.