(Lat: Chelifer cancroides)
Dersom man har fått tak i en bunke gamle aviser som har ligget oppbevart litt fuktig, kan man være heldig og få se en bokskorpion. Det er faktisk litt av en opplevelse å se en slik liten fyr trave over siden.
Bokskorpioner har fire par ben, og kan bevege seg svært livlig, både forlengs og baklengs. Det er de to klosaksene som får den til å ligne en liten skorpion. Disse er dannet av de to ytterste leddene på underkjeven.
Når bokskorpionene beveger seg omkring, holder de hele tiden klosaksene opp foran seg. Det er sansehår på klosaksene og det er først og fremst ved hjelp av disse at dyret kan registrere det som skjer rundt seg. Men
klosaksene kan brukes til mer enn å føle med. Bokskorpionene er noen grådige rovdyr i sin lilleputtverden. De jager midd, spretthaler, støvlus og andre smådyr som kommer innenfor rekkevidde av klosaksene. I spissen av klosaksene munner bokskorpionenes giftkjertler ut. Noen arter er svært giftige, hvis man tar størrelsen i betraktning. Man har kunnet iaktta bokskorpionen drepe dyr vesentlig større enn seg selv med bitt som har gitt øyeblikkelig virkning. Allikevel vil bokskorpionen aldri kunne gi mennesker ubehag. De er altfor små, og kan heller ikke bite gjennom huden.
Flere arter er svært vanlige utendørs. De blir kalt moseskorpioner. De lever en bortgjemt tilværelse under mose og gammelt løv. Noen arter er vanlige på søppelfyllinger. Der lever de av bl.a. flueegg og små fluelarver. Fra tid til annen biter de seg fast på voksne fluer når anledningen byr seg. De prøver ikke å drepe eller suge ut fluene, som for dem må virke kjempestore. På en rask og behagelig måte lar de fluene frakte seg til en ny og fristende søppelplass – med nye flueegg og larver.