(Lat: Chiroptera)
Flaggermusene, de eneste pattedyr som kan fly, er mest aktive om natten. Om dagen, og hele vinteren igjennom, sitter de skjult.
Man setter vanligvis flaggermus i samheng med hule trær, grotter og middelalderborger. Allikevel er det en del flaggermus som svært gjerne tar til takke med en ganske vanlig villa. Der slår de seg ned på loftet eller bak en løs plankevegg.
I Norge har vi åtte flaggermusarter. Blant disse er det først og fremst dverg flaggermusen, Pipistrellus pipistrellus og Nordisk flaggermus, Eptesicus nilssoni som vi finner i hus.
Det knytter seg en del overtro til flaggermusene. Men i virkeligheten er det her snakk om ganske ufarlige dyr, som hverken gnager hull eller skader huset på annen måte. Flaggermusene i vårt land lever kun av insekter. De fanger byttet i flukten ved hjelp av et radarlignende system. De sender kontinuerlig ut lydbølger og orienterer seg etter ekkoet som kommer tilbake.
Flaggermusen kan godt bite dersom man prøver å fange den. Men de virkelig blodsugende vampyrflaggermusene lever kun i den tropiske delen av Amerika.
Flaggermusene holder vanligvis til i kolonier, og er det 50 stykker av dem på et loft kan de selvfølgelig pusle og pipe litt. De lager uro spesielt om kvelden før de flyr ut. De griser ikke til så mye.
Ekskrementene ligner på vanlig muselort, men er ved nærmere øyesyn ikke vanskelig å skjelne fra disse (s. XX).
Dersom man tross alt ønsker å bli kvitt flaggermusene kan man forsøke å fordrive dem ved å legge ut sterkt luktende stoffer som f.eks. formalin eller ved å konstant forstyrre dem. Som oftest vil de allikevel vende tilbake dersom man ikke sperrer inn- og utflygingsåpningene effektivt.
Alle flaggermusarter er totalfredet i Norge.