(Lat: Apis me!lifica)
Honningbien er et av de meget få insekter som mennesket har gjort til husdyr. Allerede for 5000 år siden hadde de gamle egypterne bikuber. Bienes betydning som blomsterbestøvere har vært kjent fra gammel tid, og honningen har alltid vært ettertraktet. Honningbiene lever i et meget høyt utviklet samfunn. Dette samfunnet kan bestå i år etter år, og det kan telle 10-20.000 individer. Samfunnet består av dronning, arbeidere og droner. Dronningen er den sentrale skikkelsen i kuben. Arbeiderne mater og pleier henne slik at hun selv kan konsentrere seg helt om eggleggingen. Hun kan produsere opp til 2.000 egg om dagen. Den enkelte arbeidsbie får oppgavene sine i forhold til hvor gammel hun er. De første par dagene etter klekkingen går med til å gjøre rent i boligen. Deretter kommer en periode der hun passer og fôrer larvene, og så går hun over i byggefaget. Hun produserer voks fra egne kjertler på undersiden av bakkroppen. Med denne voksen bygger hun opp nye celler. I tillegg til å drive med byggearbeid, tar hun seg av blomsterstøv og nektar som de andre bringer hjem til kuben. Den siste delen av sin tilværelse tilbringer hun som samlebie. Det er altså de eldste biene vi ser opptatt med å samle forråd til huset.
Av og til danner et bisamfunn «avleggere». Arbeiderne bygger da noen ekstra store celler. I disse blir det fostret opp nye dronninger. Siden biene bare er innstilt på å ha en dronning i kuben, vil en av dronningene – ofte den gamle – utvandre når det er klekket en ny. En del av individene i samfunnet følger henne som en sverm. Denne svermen kan danne grunnlaget for et nytt bisamfunn. Som regel vil birøkteren innhente svermen og gi den en ny kube, men de kan også forville seg. Biene har nok opprinnelig hatt tilhold i hule trær. I våre dager er imidlertid hule trær blitt mangelvare, og derfor tar biene til takke med en hul mur, dersom de finner en.
Å få en slik bisverm i huset er ikke til å ta feil av. På gode solskinnsdager vil det være et fantastisk liv ved hullet i muren. Biene myldrer ut, andre vender tungt lastede hjem med store klumper av blomsterstøv på bakbenene. Ved hullet sitter det hele tiden noen som holder øye med trafikken, og som undersøker de biene som vender hjem. De sørger for at det bare er kubens egne innboere som får lov til å passere. Blir det nødvendig, kan disse vaktbier tilkalle forsterkninger inne fra kuben.
Biene summer av gårde i mange retninger. Selv om det hele kan se ganske planløst ut, er det allikevel et system i sakene. Biene kan nemlig fortelle hverandre hvor det er mulig å hente rikelig med nektar. Når en bie kommer hjem etter å ha funnet en god nektarkilde, begynner den å danse på tavlene. Ved hjelp av runddansene kan den fortelle både retning og avstand til funnstedet. Gjennom den lukten biene bringer med hjem, kan de andre forstå hva slags blomster de skal se etter. For å få fylt sin kvote med nektar må hver enkelt bie oppsøke opptil 1000 blomster. På solskinnsdager kan hver bie legge ut på opptil 10 innsamlingsturer. For å samle et halvt kg honning, har biene vært ute på 20-30.000 innsamlingsturer. Og de har fløyet like mange km som tre ganger rundt jorden.
Man skal helst holde seg på noen meters avstand når man kikker på biene. Selvfølgelig skal man heller ikke stille seg i flyretningen, for selv om biene takket være avl gjennom mange generasjoner er blitt svært fredelige, kan de godt bli stikkelystne. I det hele kreves det nok mer enn vanlig interesse for bienes liv hos den som skal tolerere å ha en bisverm i eller nær huset.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska