I motsetning til bisamfunnet, hvor hele samfunnet overvintrer, er humlenes samfunn ettårige. Det betyr at alle arbeiderhumler dør om høsten. Kun noen få unge humledronninger parer seg og går i dvale. Med det bringer de slekten videre, forbi den kalde årstiden.
Når man ser humler som allerede tidlig på våren brummer lavt og søkende over jorden, er det nettopp slike unge dronninger. De er kommet ut av vintergjemmestedet og er nå på jakt etter et passende sted hvor de kan grunnlegge et nytt samfunn.
I Norge finnes det 25 forskjellige humlearter. De fleste legger gjerne bolet i jorden. Det kan være i et forlatt muserede eller i et hulrom i et steingjerde. Ofte finner humlene ut at de kan bruke en tom fuglekasse, et spurverede under takskjegget eller en isoleringsmatte på loftet. De artene som oftest slår seg ned i hus, er steinhumlen, Bambus lapidarius og trehumler, Bambus hypnorum.
Når humledronningen først har bestemt seg for et sted til bolet, går hun i gang med å innrede redet sitt. Er hulrommet for lite, utvider hun det. Det skal være omtrent som en knyttneve. Hun isolerer det med tørre plantetrevler, mose eller musehår. Så bygger hun et par nydelige, små vokskrukker – på størrelse med et fingerbøl. I den ene krukken legger hun et forråd, den andre, egg. Larvene som blir klekket nede i vokskrukken, blir fôret av dronningen. Hun har altså nok å gjøre med å hente blomsterstøv og nektar. Når larvene har spist seg fullvoksne, forpupper de seg. Noen dager senere kommer• de første arbeiderhumlene til verden. De er ofte svært små, ganske enkelt fordi moren – dronningen – ikke maktet å skaffe dem tilstrekkelig næring. Disse små arbeiderne trer nå hjelpende til i arbeidet med byggingen, og etter hvert kan dronningen mer og mer vie seg til eggleggingen.
Utpå sommeren kan et humlebol virke ganske forvirrende. Her er næringskrukker og larvekammer blandet om hverandre. Èn finner ikke slike regelmessige celler eller slik orden som hos honningbiene. For øvrig er heller ikke humlesamfunnet så stort, det består i høyden av en 4-500 medlemmer. Foruten at humlene er pene og hyggelige, er de også svært nyttige. De hjelper til med å bestøve både frukttrær og kløverenger.
Det er altså all mulig grunn til å behandle humlene pent. Det er heller ikke særlig sjenerende å ha dem i huset. Humlene er så «veloppdragne» at mange tror de ikke kan stikke. Det kan de nå allikevel, men de skal irriteres ganske kraftig før de stikker.