(Lat: Tegenaria domestica)
Husedderkoppene er en av de største edderkoppartene våre. Selve kroppen kan bli vel 1 cm lang og med de lange benene sine kan den spenne over 5-6 cm. Overalt i hus og uthus der det er litt fuktig og rolig, kan vi støte på de støvete nettene etter husedderkoppene. Vi kan også støte på dem utendørs, f.eks. i steingjerder og under takskjegg.
Nettet til husedderkoppen er ikke, som så mange andre kingelnett, et regelmessig kunstverk. Det består av et tilsynelatende virvar av tråder. Det er gjerne anbrakt i et hjørne og vanligvis trekantet. Inne i vinkelen er det såkalte retrettrøret. Der holder edderkoppen til. Trådene er ikke klebrige. Fangeteknikken går ganske enkelt ut på at ei flue eller et annet smådyr som forviller seg inn i nettet, tumler rundt mellom trådene. Edderkoppen, som blir alarmert av ristingen i nettet, farer så ut og overmanner offeret. Paringstiden er i månedene mai – juni. Noe senere legger den eggene i et eget eggnett. Dette er ofte kledd med sandkorn, og er hengt opp i selve fangnettet eller på et passende sted i nærheten.
Man kan finne voksne husedderkopper hele året. De eksemplarene som man kan se løpe over stuegulvet, er tilfeldige gjester. For det klimaet som vi har i våre hus, vil oftest være for tørt til at de vil kunne slå seg ned i selve oppholdsrommene.
For øvrig ser husedderkoppene så dårlig at det er svært lett å fange dem. Man kan bare holde et syltetøyglass åpent foran dem og gi dem et dytt bak, så farer de rett inn i fellen.