(Lat: Ciniflo fenestralis)

Vindusedderkoppen forekommer nesten over alt: i kjellere og uthus, ved dørkarmer, på murer og plankevegger. Ja, man kan til og med ofte se at den har trukket nettet sitt over vindusrutene.

Foruten de vanlige tre parene spinnevorter har vindusedderkoppen en såkalt spinneplate med et stort antall porer. Fra denne trekkes det fram en klebrig substans som spinnes sammen med de vanlige trådene fra spinnevortene til et svakt blålig, kniplingsaktig bånd. Nettet er et forvirret nettverk som går ut som stråler fra det hullet i underlaget der edderkoppen er gjemt. Det er typisk at nettet i hele sin utstrekning er festet til underlaget.

Byttet til vindusedderkoppene er vanligvis smådyr som kryper omkring. Når nettet rister, løper edderkoppen fram og griper insektet som er fanget. Deretter trekker den byttet med seg baklengs fram til hullet sitt, for til slutt å trekke det helt inn i røret.

Eggene blir vanligvis lagt i juni måned. Hunnen spinner et kuleformet rede på et skjult sted i nærheten av fangnettet. Redeet blir så kamuf1ert med forskjellige slags fremmedlegemer. I dette helt lukkede rommet legger hunnen eggene. Deretter blir de helt dekt av et flatt, hvitaktig og linseformet eggnett. Moren blir sittende for å vokte eggene og tar ikke lenger til seg føde. Mot slutten av sommeren kan man finne gamle reder som ungene har forlatt. Der finner man også restene av den døde moren, sammen med egghinner og tomme huder fra de første hamskiftene til ungene.