Man kan leve godt som snylter, og mange gjør det. Vi regner med at ca. en fjerdedel av dyrene på jorden lever av eller på de andre tre fjerdedelene.
Vi bruker ofte ordene bitt og stikk om hverandre. Skal vi skjelne mellom dem, kan man vel si at et dyr biter når det skjer med munnen – selv om denne er en sugesnabel, mens det stikker når det bruker en giftbrodd – som normalt sitter bak på dyret.
Når et dyr biter et annet, er det helst for å skaffe seg mat. Det kan være for å suge blod – slik myggen gjør det; eller det kan være for å drepe og suge ut byttet, slik f.eks. maskeringstegen gjør.
Dyr som stikker bruker alltid stikkeapparatet som et våpen. Et typisk eksempel på dette er bl.a. stikkevepsen.
Et dyr som suger blod vil alltid ha interesse av at dette skjer så ubemerket som mulig. Vanligvis er sugesnabelen et riktig fint redskap. Den er sammensatt av to rør: et ganske tynt som dyret spytter gjennom, og et annet som det suger opp blod/spytt-blandingen gjennom. Spyttet kan inneholde stoffer som hindrer blodet i å koagulere, og det er ofte lokalbedøvende stoffer i det.
Det er nettopp de uvedkommende eggehvitestoffene i spyttet som fører til hevelser m.v.. Dette skjer når de blir avvist av kroppen vår.
Ellers reagerer vi svært ulikt på slike stikk. Noen får hevelser av myggstikk, mens andre får ingen reaksjon overhodet.
Ved stikk fra dyr som angriper eller stikker i selvforsvar, blir situasjonen naturlig nok en annen. Ved slike tilfeller skal offeret lammes eller gjøres kampudyktig. Brodden har vanligvis en direkte kanal fra en giftkjertel. Denne produserer et stoff, som selv i små konsentrasjoner, skal kunne drepe, lamme eller såre en motstander.
Når mennesker reagerer så forskjellig på stikkene, blir det nesten umulig å fastslå med sikkerhet hvem synderen har vært. Det er også mange muligheter for å forveksle insektbitt med forskjellige slags utslett. Skal man finne synderen, må én derfor bl.a. se etter hvor på kroppen stikket sitter (se oversikten på s. XX). På samme måte vil tidspunktet man ble bitt, gi oss et innblikk i hvorvidt det har vært ”husdyr” eller andre ”gjester” på ferde.