Pestium.no

Europas største vitenskapelige bug nettstedet

  • Skadedyr i Hus og Hytte
  • Veggedyr – Stikk og Kløe
  • Skadedyr I Næringsmidler
You are here: Home / Skadedyr i Hus og Hytte / Dyr som kan bite, stikke og irritere / Flått

Flått

Skogflått
Skogflått

(Lat: Ixodes ricinus)
Flåtten har mange lokalnavn her i landet. På deler av Vestlandet, hvor den har sin hovedutbredelse, kalles den hantikk. Andre kjente navn på flåtten er: skaubjønn, blodmidd og kinnflått. En voksen hannflått kan bli ca. 2 mm lang, mens hunnen kan bli det dobbelte. Dette gjelder for flått som ikke har spist. Den rødbrune, læraktige bakkroppen kan nemlig utvides nesten til det utrolige.

Flåtten setter store krav til omgivelsene hvor den skal leve. Blant annet er den følsom overfor uttørking, og vil derfor for det meste finnes på steder med fuktig krattskog.

I Norge er flåtten tilknyttet kyststrøkene opp til Brønnøysund. Ved ytre Oslofjord finnes den i et ganske smalt belte langs fjorden, men kun få kilometer inn i landet er den manglende. På Sørlandet er den derimot vanlig i det ytre kystbeltet. Langs Sognefjorden går den inn til Hermansverk, og ved Trondheimsfjorden finnes den kun aller ytterst. Vi regner med at det er fuktighetsforholdene som forklarer denne utbredelsen.

En sulten flått klatrer opp på spissen av et gresstrå eller ut på tuppen av et blad. Her setter den seg tålmodig og venter på at et eller annet dyr skal passere. Flåtten er ikke kresen når det gjelder hvilket dyr den skal suge blod av, og godtar et hvilket som helst slags pattedyr – inklusiv mennesket – eller en fugl. Til og med et krypdyr vil flåtten kunne hakke seg fast til.

Når flåtten først har boret seg inn, kan den gjerne bli sittende i opptil 5-6 dager. Deretter slipper den taket og gjemmer seg bort for å fordøye måltidet.

Flåttens liv er et sjansespill. Det er nemlig ikke nok for den kun å suge blod en enkelt gang i løpet av sitt liv. Den er nødt til å finne en blodgiver hele tre ganger. Flåtten skal ha blod to ganger i løpet av oppveksten, i tillegg til en gang før den kan formere seg. En flått legger titusener av egg, men disse kan ikke klare seg i det tørre miljøet som finnes innendørs.

Selv om man bruker pinsett er det uhyre vanskelig å fjerne en flått på riktig måte. Hvis én kveler den med en krem eller noe fett, vil det kanskje lykkes å få den bort etter et kvarters tid.

Skadedyr i Hus og Hytte
Innledning
Huset Som Tilholdssted For Dyr
Dyrenavn Og Systematikk
Leddyrenes Bygning
Sanser Og Atferd Hos Leddyr
Hvordan Oppstår Smådyrene?
Leddyrenes Utvikling
Identifiseringsnøkler
Insektplansjer
Dyr som kan bite, stikke og irritere
Skorpioner
Husskolopender
Midd
Skabbmidd
Husstøvmidd
Tørrfruktmidd
Hønsemidd
Dueflått
Flått
Husflått
Trips
Spretthaler
Ekte lus
Kroppslus
Hodelus
Flatlus
Hundelus
Fjær og pelslus
Lopper
Menneskeloppe
Katte- og hundeloppe
Fuglelopper
Teger
Veggedyr
Flaggermusveggedyr
Dueveggedyr
Svaletege
Redetege
Maskeringstegen
Vanlig nebbtege
Stikkemygg
Skogmygg
Malariamygg
Stor husmygg
Fuglemygg
Stikkeflue
Lusfluer
Stikkeveps
Bier
Snylteveps
Stor snylteveps
Hvor kommer bitende og hudirriterende dyr fra?
Vern mot bitende og stikkende dyr
Smådyr og hygiene
Dyr i matvarer
Midder
Melmidd
Muggmidd
Ostemidd
Tørrfruktmidd
Sølvkre
Vanlig sølvkre
Fyrkre
Kakerlakker
Tysk kakerlakk
Orientalsk kakerlakk
Amerikansk kakerlakk
Brunbeltet kakerlakk
Støvlus
Småsommerfugler
Melmøll
Kakaomøll
Daddelmøll
Tørrfruktmøll
Frømøll
Vinmøll
Biller
Stor melbille
Brunsvart melbille
Rismelbille
Kastanjebrun melbille
Korngnager
Sagtannet melbille
Sagtannet nøttebille
Rustfarget kornbille
Brødbille
Tobakksbille
Kornborebillen
Kornsnutebillen
Rissnutebille
Kaffebønnebillen
Bønnefrøbillen
Klannere
Fleskebille
Husklanner
Hudklanner
Khaprabille
Skinkebillen
Rødbrystet skinkebille
Blågrønn skinkebille
Tyvbiller
Australsk tyvbille
Flekket tyvbille
Messingbille
Rund tyvbille
Husflue
Liten husflue
Spyfluer
Stor kjøttflue
Eddikflue
Osteflue
Maur
Svart jordmaur
Faraomaur
Fugler
Gråspurv
Gnagere
Husmus
Brunrotte
Svartrotte
Rottesikring og rotteutryddning
Vern mot skadedyrangrep i kjøkkener og på næringsmiddelvirksomheter
Bekjempelse av skadedyr i kjøkkener og på næringsmiddelvirksomheter
Dyr Som Angriper Tekstiler
Småsommerfugler
Klesmøll
Pelsmøll
Frømøll
Tapetmøll
Klannere
Pelsbillen
Teppebiller
Tyvbiller
Husmidd
Sølvkre
Tiltak mot- og bekjempelse av tekstilskadedyr
Dyr i papir, lær og kunststoffer
Kjellersneglen
Skrukketroll
Sølvkre
Støvlus
Mus og rotter
Dyr i trevirke
Borebiller
Stripet borebille
Myk borebille
Råteborebille
Eikeborebille
Kamhornet borebille
Splintvedbiller
Skipsverftsbille
Bostrychider
Snutebiller
Gransnutebillen
Barkbiller
Flekket askebarkbille
Ambrosiabillene
Stripet vedborer
Trebukker
Blåbukk
Lauvtrebarkbukk
Husbukk
Svart granbarkbukk
Furubukk
Rød blomsterbukk
Brun stubbebukk
Pilbukk
Bambusbukk
Vepsebukk
Bolverkbille
Treveps
Syreveps
Svart jordmaur
Svart tremaur
Stokkmaur
Tredreper
Fleskebillelarver
Tyvbillelarver
Skrukketroll
Termitter
Hakkespetter
Pattedyr
Snylteveps
Opilo
Blågrønn skinkebille
Borehull i tre
Vern mot angrep av treskadedyr
Bekjempelse av treskadedyr
Råtesopper i trevirke
Dyr i mur og isoleringsmaterialer
Murbie
Dyr I Stråtak
Husfly
Dyr Som Gnager I Metall
Dyr Som Bare Bor I Huset
Kjellersneglene
Bokskorpion
Langbein
Edderkopper
Husedderkopp
Brun husedderkopp
Vindusedderkopp
Zygiella x-notata
Sebraedderkopp
Hussiriss
Myggtege
Muggbiller
Stikkeveps
Bier
Honningbie
Humler
Enslige bier
Bladskjærerbie
Murerbi
Humlebolmøll
Baderomsmygg
Fugler
Låvesvale
Taksvale
Tårnsvale
Gråspurv
Due
Kaie
Tårnfalk
Ugler
Flaggermus
Husmår
Dyr Som Kommer Inn For Å Overvintre
Gulløye
Loftsflue
Kuflue
Juleflua
Grasflue
Mygg
Stor husmygg
Fuglemygg
Sommerfugler
Syvprikket marihøne
Stikkeveps
Mus
Husmus
Skogmus
Tilfeldige Gjester
Grå meitemark
Skrukketroll
Skolopendre
Steinskolopender
Jordskolopender
Husskolopender
Tusenbein
Brunmidd
Gamasider
Spretthaler
Trips
Vanlig saksedyr
Mark-kakerlakk
Grankongletege
Vanlig jordløper
Stor rovbille
Veksthussnutebille
Kjukeborer
Blomsterflue
Dronefluelarver
Stankelben
Ekskrementer
Fotspor
Luktspor
Lyder
Om Skadedyr
Vern mot skadedyr
Utrydding av skadedyr
Risiko ved bruk av gifter
Om resistens
Hvor Får Vi Hjelp Og Veiledning?
Register

COPYRIGHT © 2015 · FORLAGET PESTIUM A/S · EUROPAS STØRSTE VIDENSDATABASE OM SKADEDYR KOPIERING OG GENGIVELSE UDEN TILLADELSE RETSFORFØLGES UDEN FORUDGÅENDE VARSEL