(Lat: Reduvius personatus)
Dette dyret har fått navnet sitt fordi larvene gjerne kommer vandrende maskert som en støvtull. De utskiller nemlig et oljeaktig stoff som får støv og rusk til å henge fast på dem.
De voksne maskeringstegene er derimot blanke, svarte eller brunlige. De har en svært kort, men kraftig, sugesnabel som blir bøyd opp under kroppen når den ikke er i bruk.
En maskeringstege kan legge bortimot 200 egg. De er ganske store og brune, og blir lagt her og der, etter hvor dyrene ferdes..
Utviklingen foregår svært langsomt. Fra maskeringstegens første larve blir klekket og til det voksne dyret er fullvoksent, tar det omtrent et helt år ved vanlig stuetemperatur.
Disse tegene hører til blant de såkalte rovtegene. De lever av å suge ut andre insekter. Siden den er avhengig av andre insekter – som den kan suge ut – finnes den spesielt på loft, i uthus og andre steder der det er rikt med insekter. Den er veldig lyssky, og gjemmer seg derfor bort i sprekker o.l. om dagen. Maskeringsteger som dukker opp inne i selve leiligheten, er gjerne eksemplarer som har forvillet seg bort fra sine egentlige jaktmarker. Et unntak er det riktignok: de trives godt i rom der det er veggelus – en velsmakende diett for maskeringsteger.
Det finnes eksempler på at også maskeringsteger har bitt sovende mennesker. Det har også forekommet at de har bitt i selvforsvar når noen har tatt på dem.