(Lat: Pulex irritans)
Det er sjelden at vi hører om lopper hos mennesker nå for tiden. Det er ikke som tidligere, da loppen var en følgesvenn for både høy og lav. I gamle dager benyttet erfarne kvinner seg til og med av kunstferdig utskårne elfenbensrør med honningduftende vatt inni. Disse var ganske enkelt loppefeller. Meningen var at loppene skulle narres inn i røret, slik at det skulle være enkelt å knekke dem. Fine, løse pelskraver som en del kvinner bærer den dag i dag, stammer opprinnelig fra tidligere erfarte loppefeller.
Når folk får lopper på seg i dag, er det nesten uten unntak etter besøk i grisehus. Menneskeloppene klarer seg nemlig også utmerket på griser.
Om man skulle være så uheldig å få med seg lopper hjem, kan man ta det med ro. Sjansen for at den skal formere seg er nemlig minimal. Moderne hus er nemlig alt for rene og for tørre til at larvene skal kunne overleve.