(Lat: Cimex lectularius)
I motsetning til de fleste andre teger er veggedyrene vingeløse. Bortsett fra de gangene de har fylt seg med blod, er kroppen tynn som papir. Fargen er nærmest rødbrun.
Så vidt man vet hadde veggedyret tilhold i Asia i forhistorisk tid. Derfra har de fulgt menneskene i de varme områdene på kloden. Allerede i middelalderen var dyrene kjent, og avskydd, i Middelhavslandene. Siden veggedyret krever et varmt og tørt klima, nådde det ikke vår del av verden før vi hadde fått oppvarmede boliger å by på. Først på 1600-tallet kom veggedyret til Norden. Tilgjengjeld ble det raskt svært alminnelig.
Når dyret igjen er blitt mer sjelden i våre dager, skyldes dette veggedyrkontroll og moderne, syntetiske insektgifter.
Veggedyret oppsøker sin blodgiver kun når det er sultent. Tiden mellom måltidene tilbringer det på et passende gjemmested i nærheten av sengen. Vanligvis gjemmer det seg i sprekker i treverket, i sengene, under løse tapeter, bak bilder og i eller bak veggtepper.
Når veggedyret blir sultent kommer det fram og begynner å lete etter blod. Veggedyret har ikke utviklede sanser til å lete på store avstander, f.eks. er det først ved fem til ti centimeter avstand at det blir ledet av varmeutstrålingen fra byttet. Veggedyrene er i stand til å klatre oppover vegger, i tillegg til å gå på ru takflater. Men siden de har vanskelig med å holde seg godt fast, hender det ofte at de faller ned fra taket. Dette er nok bakgrunnen for historier om slu veggedyr som skulle ha klatret opp i taket for å kunne slippe seg ned og derved nå sine ofre. Men i virkeligheten er nok veggedyrene langt ifra slu.
Et voksent veggedyr kan i løpet av 10 minutter drikke opptil sju ganger sin egen vekt i blod. Deretter tumler det i skjul igjen. Der blir det sittende og fordøye føden. Veggedyret parer seg og legger egg til det blir sultent igjen.
Eggene blir lagt på skjulesteder. Her klistres de fast til underlaget. I alt legger et veggedyr omkring 200 egg – ca. 4-5 om dagen. Antallet egg avhenger av temperaturen og andre ytre forhold. Er det kaldere enn 10 °C, legger det for eksempel ingen egg.
Veggedyrungene ser ut som små utgaver av foreldrene. De skifter hud fem ganger, og for hver gang trenger de et måltid blod.
Veggedyr kan bekjempes ved å behandle deres gjemmesteder, grundig med insektdrepende midler.
En del av de virveldyr, som vi mer eller mindre frivillig deler vår bolig med, er også plaget av veggedyr. Disse ligner derimot ”våre egne” veggelus. Det forekommer at disse veggedyr vandrer ut i leiligheten, og på denne måte skaper et visst ubehag når de blir oppdaget. I svært sjeldne tilfeller kan disse veggedyr også forsyne seg med menneskeblod.