(Lat: Lepidoptera)
Noen sommerfuglarter overvintrer i hus. Vinteren igjennom vil man kunne finne neslesommerfugl, Aglais urticae og Dagpåfugløye, Inachis io i dvale på loft. De sitter i typisk sovestilling med vingene sammenslått over ryggen. Man skal la dem sitte i fred, for dersom de kommer inn i varmen, vil de uvegerlig dø. Mange sommerfugler dør om våren fordi de, narret av lyset, bruker sine siste krefter på å fly mot lukkede vinduer. I slike tilfeller kan man gjøre en god gjerning ved å hjelpe dem ut.
KÅLSOMMERFUGLER, f. eks. den store kålsommerfuglen, Pieris brassicae, kan godt overvintre her i landet. Det gjør den som puppe. Larvene av det siste kullet vil forlate plantene de har levd på når de skal forpuppe seg. Da kan man oppleve at veier og stier nær kål eller kålrotåkre blir helt levende av kålmark.
De søker etter et beskyttende sted til forpuppingen. Ofte kan man se dem der de kryper oppover trestammer, plankevegger eller murer i hundrevis. Når de har funnet et passende sted, dekker de det med et fint nett. Så utfører de det kunststykket å spinne seg fast til underlaget med en solid løkke over sin egen rygg. Når larven har spunnet seg fast, skifter den hud til en hard, kantet og ubevegelig puppe (plansje 7, side XX). Disse kålsommerfuglpuppene kan man finne i eller på huset hele vinteren.
Om våren blir sommerfuglen klekket og flagrer ut i det fri. Det skjer ofte at kålmarken ikke rekker å forpuppe seg. Så snart den er falt til ro, kommer det en masse små larver ut av den. Disse spinner seg straks inn i en gul kokong (se bilde s. XX) og forpupper seg ved siden av kålormen. Den ligger nå tilbake som en tom hud.
Larvene skal bli små snylteveps. Moren deres har, ved hjelp av den spisse leggebrodden, anbrakt eggene inne i kålmarken. Vepselarvene har ganske enkelt spist opp kålmarken innenfra.