En dyrearts eksistens er avhengig av at den kan unngå å bli spist av andre, at den kan klare å finne føde og av at den kan finne sine artsfrender.
Derfor må dyret ha sanseorganer som kan registrere hva som skjer i omgivelsene. Videre må det ha et nervesystem som kan omsette informasjonene til fornuftig atferd.
Insekter og andre leddyr med hudskjelett ser veldig stive ut. Man kan ofte spekulere på hvor mye av verden rundt seg de egentlig registrerer.
I virkeligheten mottar de en rekke informasjoner om hva som skjer rundt dem. Sansene de benytter er stort sett de samme som våre. De har følesans, hørsel og syn. De merker kulde og varme, i tillegg til at de har smaks- og luktesans. Allikevel må vi ikke tro at disse insekter oppfatter verden på den samme måte som vi gjør.
Følesansen hos leddyrene er knyttet til hår av ulike slag. Når håret beveger seg blir en sansecelle pirret. Denne sender beskjed til sentralnervesystemet.
Hørselen kan være tilknyttet hår som beveges av lydbølgene. Men det finnes også de insekter som har trommehinner. Dette er organer som ligner mer på våre ører, hvor det er en tynn membran som settes i svingninger av lydbølgene.
Synet. Insektene ser med de to store øyne på sidene. De er ofte sammensatt av tusenvis av enkeltøyne – såkalte fasettøyne.
Lukte- og smakssansen er uhyre velutviklet hos mange insekter. Den er tilknyttet tynnhudete sansehår. Disse kan sitte mange steder på kroppen, men spesielt er de konsentrert rundt munndelene og på følehornene.
Kulde/varme. Leddyrene har ikke egne sanseorganer for temperatursvingninger. Mest sannsynlig er det endringer i kroppens indre som varsler dyrene når temperaturen stiger eller synker.
Leddyrene er, som vi forstår, veldig velutstyrt med sanser. Disse er ofte fantastisk fintfølende. For eksempel kan spyfluer lukte kjøtt på flere kilometers avstand, og vil dermed styre med stor sikkerhet direkte hen mot målet.
Smådyrenes oppførsel virker ofte veldig fornuftig, men det er ikke noe som tyder på at de egentlig tenker før de handler. Når atferden ser fornuftig ut, er det nok ikke fordi de resonnerer. I kroppen har de innebygd hensiktsmessige atferdsmønstre – som blir utløst etter påvirkninger av bestemte stimuli. Dyr med så kort livsløp som f.eks. insektene og de andre leddyrene, har bedre nytte av medfødte instinkter enn av evnen til å lære. De har ganske enkelt ikke tid til å gjøre erfaringer og skape lærdom.