Støvsugeren
Til daglig er støvsugeren uten tvil det viktigste redskapet i kampen mot skadedyr. Det gjelder både i privathus og ellers. Mange smådyr blir direkte drept og fjernet ved støvsugingen, og rengjøringen har en forebyggende virkning. Som omtalt på s. XX oppstår ikke smådyr av seg selv, men mange trives best der støvet ligger tett.
Fluesmekken
Fluesmekken er et rimelig og effektivt våpen mot enkelte fluer eller mygg.
Varme
Insekter er følsomme overfor høye temperaturer. Dersom de varmes opp til 60° C i ½ time, dør de. Dette gjelder
både for egg, larver og voksne individer. Det betyr at en koking av tøy dreper alt «utøy» i det. På samme måte vil oppvarming av matvarer eller treverk være en naturlig forholdsregel.
Kulde
Ved temperaturer lavere enn + 10° C slutter de fleste insekter å bevege seg. Utviklingen deres går i stå, og de legger ikke egg. For å drepe dem trenger man vanligvis langt lavere temperaturer, men det er stor forskjell på de enkelte artenes toleranser. De insektene som er tilpasset temperert eller arktisk klima, tåler svært lave vintertemperaturer. Nå er det imidlertid så lykkelig innrettet at en rekke av de skadedyrene som opererer i hus eller lagre er innført fra varmere land. Derfor kan de ikke klare seg i rom som ikke er om vinteren, og de drepes ved en ukes opphold i dypfryseren.
Lysfeller
Mange insekter søker lys. For de fleste av dem er det særlig lys med meget korte bølgelengder som virker tiltrekkende. Dette er lys med en bølgelengde som ligger ved den ultrafiolette delen av spekteret og som er usynlig for menneskets øye – «sort» lys.
Insektfangst ved hjelp av lokkende lys har lenge vært praktisert av bl.a. sommerfuglsamlere. I de senere årene har man også begynt å interessere seg for virkelig insektbekjempelse ved hjelp av lysfeller. Slike feller kan virke på flere måter. Lyset kan stamme fra pærer eller lysstoffrør, og selve fangmekanismen kan enten bestå av en nettingkurv eller en pose som insektene suges ned i ved hjelp av ei vifte. Fangmekanismen kan også være en grill av tråder med høy elektrisk spenning.
Det har vist seg at lysfeller gjennomgående er svært effektive overfor veps. Når de er riktig plassert i en bakerforretning eller fruktbutikk, kan de holde disse fri for veps. Spyfluer, mange småfluer og mygg blir også fanget med rimelig effektivitet. Derimot har ikke lysfeller vært noen suksess overfor vanlige husfluer. Lysfeller er ikke egnet til å holde verandaer, hager og terrasser fri for insekter. Man kan nok slå i hjel en mengde insekter ved å anbringe fellene i friluft, men de vil trekke enda flere til utestedet. Dessuten vil mesteparten av de drepte insektene vise seg å være ganske ufarlige arter.
Andre feller
Når det dreier seg om mus og rotter, vil feller ofte være de rimeligste og mest effektive mottiltak. De gode, gamle fluefangerne finnes fortsatt i handelen, men mange synes at de er stygge, og vil derfor ikke henge dem under taket i stua eller på kjøkkenet. Med jevne mellomrom dukker det opp kakerlakkfeller på markedet, men ingen av dem har hittil vært særlig effektive.
Radioaktiv stråling
Man kan påvirke insekter på tre måter ved hjelp av radioaktiv stråling: En relativt svak dose vil øke antallet endringer i de arvelige egenskaper (mutasjoner). En noe sterkere dose vil sterilisere dem, mens en virkelig kraftig dose virker drepende. Man har med stort hell bekjempet insekter ved å sette ut steriliserte hanner i store mengder. Disse har så paret seg med alle hunnene som derved har lagt ubefruktede egg. Metoden er neppe egnet til å bekjempe innendørsinsekter. Enkelte steder brukes radioaktiv stråling til å fjerne skadedyr på korn. Men metoden er sjelden økonomisk forsvarlig. Dette kommer først og fremst av at insektene tåler svært høye strålingsdoser før de dør. De kan tåle opptil 500 ganger høyere stråling enn et menneske.
Biologisk bekjempelse
Denne form skjer ved at man setter ut rovdyr, parasitter eller sprer ut mikroorganismer som framkaller sykdom. Dette kan være en meget effektiv bekjempelsesmetode innenfor landbruket. Innendørsskadedyr kan også ha naturlige fiender (se f.eks. s. XX). Kanskje kunne disse utnyttes mer effektivt enn tilfellet er i dag. Problemet er imidlertid at man innendørs ofte vil kreve en hurtig og fullstendig utrydding, mens de naturlige fiender vanligvis bare vil være i stand til å holde bestanden av skadedyr nede.
Kjemiske midler
Da de moderne insektmidlene kom i begynnelsen av 1940-årene, med DDT som det første, var mange optimistiske. Midlene var effektive overfor mygg, fluer, lus og lopper. Smådyr som spredte sykdom og en lang rekke planteskadedyr kunne nå utryddes effektivt. Ja, så effektive var de, at jordens matproduksjon begynte å stige.
De syntetiske giftene er fortsatt meget viktige våpen i kampen mot underernæring og sykdom. Mange av midlene er uhyre effektive til innendørs bruk. Det har imidlertid vist seg at bruken av dem ikke er så problemfri som man først trodde.
For det første har man forurensnings- og forgiftningsproblemene. De skulle være vel kjent fra offentlig diskusjon de siste årene. Videre viste det seg ganske snart at dyrene kan utvikle motstandskraft – resistens – overfor stoffene.
Man kan få disse giftene i forskjellig form. Pulver er velegnet til behandling av f.eks. sprekker og åpninger. Sprøytemidler er praktisk der det ikke passer å ha liggende pulver og til impregnering av f.eks. ull og tre. Til tross for den høye prisen, er sprøytemidler på sprayboks blitt det mest vanlige de siste årene. Innholdet består av varierende oppløsninger av sprøytemidler, samt et drivmiddel som presser oppløsningen ut gjennom en dyse i fint forstøvet form. Lakkmidlene brukes mot f.eks. kakerlakker og maur. Da de aktive bestanddelene i disse midlene er svært giftige, er de laget slik at giften ikke blir spredd, men blir der man har smurt den på. All giften kommer ikke fram med en gang, men dunster fram litt etter litt. På den måten kan man oppnå at giftvirkningen holder seg i flere måneder. Takket være alle de andre gode giftene, brukes giftgass nå bare på noen ganske få områder. Gassbehandlingen er i det vesentligste innskrenket til: Behandling av korn, fôr, tobakk og enkelte kolonialvarer som er befengt med skadeinsekter.
Videre blir møller rutinemessig behandlet med gass for at man skal kunne fjerne melmøll. På samme måte skjer det ganske rutinemessig at skip som er befengt med rotter blir gassbehandlet. Dette skjer for å hindre at rottene skal spre farlige sykdommer. I tillegg til dette kommer gassbehandling mot skadedyr som angriper tre og gassbehandling av pels før lagring.
De vanlige insektgiftene kan inndeles i fire grupper, etter opprinnelse:
- a) Såkalt naturlige gifter – utvunnet av planter
- <b) Klorerte gifter
- c) Organiske fosforforbindelser
- d) Uorganiske stoffer
Den viktigste plantegiften er pyrethrin, som utvinnes av noen krysantemumarter. Den er svært ufarlig for varmblodige dyr, men virker meget hurtig på insekter. Pyrethrin blir hurtig nedbrutt av lys og luft. Det benyttes ofte i de insektmidlene som brukes innendørs, siden det ikke er noen fare med rester i matvarer. Rotenon eller derris blir utvunnet av forskjellige tropiske planter og benyttes særlig mot utøy. Blant de klorerte giftene er DDT, methoxychlor og lindan de vanligste. De er ikke særlig giftige for varmblodige dyr. Når det allikevel er en stigende skepsis overfor dem, skyldes det at de brytes svært langsomt ned. Siden de også er fettløselige, får de også en tilbøyelighet til å hope seg opp i dyrisk, fettholdig vev. Klorerte gifter brukes i maurkverk og i visse trebeskyttelsesmidler der det er ønskelig med lang virkning. Dieldrin er en del giftigere enn de som er nevnt ovenfor. Det brukes bare i giftlakker og visse treimpregneringer. I Norge er bruk av dieldrin forbudt. De organiske fosforforbindelsene omfatter en vel så kjent gift: Bladan (eller parathion). Denne er meget akutt giftig og må derfor ikke brukes innendørs.
De stoffene som hører til denne gruppen, brytes imidlertid relativt raskt ned. Derfor skaper de ikke forurensningsproblemer av betydning. Også enkelte uorganiske pulver blir brukt til insektbekjempelse. Det gjelder f.eks. borsyre og kiselgur.
Noen av insektmidlene må bli spist for at de skal ha noen virkning. Man kan behandle maten til insektene med slike. Det er det man gjør når man impregnerer ullstoff mot møll og treverk mot insekter som gnager i tre. Man kan også sette fram forgiftet lokkemat. Noen av insektmidlene har også magegiftvirkning. Insektene får i seg disse når de slikker seg rene.
Andre gifter blir tatt opp gjennom huden. De fleste av de moderne, syntetiske insektgiftene: sprøytemidler, pulver og giftlakk har denne kontaktvirkningen. Gasser virker på dyrenes åndedrettssystem. Denne inndelingen har ikke skarpe grenser mellom de forskjellige kategoriene.
En del magegifter har svak kontaktvirkning, og de fleste kontaktgiftene virker også når de kommer i magen. Endelig har en del av kontaktgiftene en viss damp- eller gassvirkning.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska