(Lat: Bryobia praetiosa)
Den som bor i et hus med gressplen helt inn til grunnmuren, kan oppleve at det plutselig myldrer av små, røde midd i vinduskarmene. Den røde fargen kunne kanskje tyde på at vi her sto overfor noen blodtørstige småkryp. Men brunmidden lever fredelig av å suge på grønne planter.
I løpet av livet vandrer den fram og tilbake mellom plantene og passende skjulesteder – på trær, stein eller husmurer. Der legger den egg, skifter hud og overvintrer.
Brunmidden overvintrer vanligvis som egg. Aktiviteten begynner når temperaturen stiger over 7° C over lengre tid om gangen om våren. Det er allikevel først når temperaturen stiger enda noen grader at midden for alvor blir aktiv.
Det er nesten alltid i lune sør- og vestvendte vegger at man kan se middene.
Når eggene er klekket, søker ungene straks ned på gresset. Når de har spist en stund, vender de tilbake til skjulestedet for å skifte hud. Dette gjentar seg tre ganger før de blir voksne. De voksne hunnene vandrer også, da spiseperioder og eggleggingsperioder veksler. I sammenheng med dette forviller de seg inn i hus gjennom sprekker og åpninger – særlig ved vinduene.
Ingen har noensinne sett en hannbrunmidd. Derfor må arten trolig formere seg parthenogenetisk – d.v.s. ved jomfrufødsel. Brunmidden gjør ingen skade innendørs, og de dør fort i det tørre stueklimaet.
Brunmidden er helt avhengig av de plantene den spiser, og man ser dem derfor vanligvis kun i hus der gressplenen vokser helt inn til grunnmuren.
Den mest rasjonelle måten for å holde midden fra huset på, er å avbryte forbindelsen mellom hus og gressplen. En halv meter bred grus- eller singelgang mellom hus og gressplen vil være en effektiv sperre.