(Lat: Allobophora turgida)
Det mest påfallende ved den lange, trinne kroppen til meitemarken er nok at den er leddelt. Den består av en rekke tydelige ringer. Huden til meitemarken holdes glatt og fuktig av slim som dannes av kjertler i huden. På hvert ledd sitter det noen små spisse børster. Det er disse børstene som setter marken i stand til å holde fast og skyve fra nede i jorden.
I sin bok om meitemarken, utgitt i 1881, skriver Charles Darwin: «Man kan tvile på om det eksisterer noe annet dyr som har spilt en så vesentlig rolle i verdens historie som meitemarken». Det var store ord i en stor manns munn.
Meitemarken er nyttig på flere måter. Den gnager ganger i jorden og gir dermed både drenering og ventilasjon for røttene.
Dessuten medvirker den til å få blandet de mineralske bestanddelene fra undergrunnen med de mer organiske fra overflaten.
Egentlig har ikke meitemarken noe å gjøre innendørs. Når den er tatt med her, er det bare fordi at den i enkelte tilfeller dukker opp i klosettskåler. Det kan lett skape litt panikk, for i et slikt tilfelle blir den lett tatt for å våre en annen type mark. Ved nærmere øyesyn er det lett å finne ut at det må være meitemark, nettopp på grunn av børstene som innvollsmark ikke har.
Meitemark kommer inn i kloakksystemet gjennom brudd på ledningene. Når de dukker opp i klosettet, skal man ta det som et tegn på at det er noe galt der, og ikke som et varsel om at familien må settes på markkur.