(Latin: Vespoides spp.)
I daglig tale kalles de oftest for vepser. Men vepser er en mer omfattende kategori som dekker gravevepser, snyltevepser, stikkeveps m.m. Stikkevepsen er gjenkjennelig på dens svart og gult stripede bakkropp og ikke minst for deres evne til å stikke. Vi har i Norge 7 arter av sosiale stikkevepser som ligner hverandre både i levevis og utseende. På våre breddegrader er stikkevepssamfunnene ettårige. Det betyr at bolene kun brukes i det år de blir bygget. Gamle bol fra året før er tomme. Det er de unge, befruktede dronninger som overvintrer. De våkner fra vintersøvnen i april og går helt alene, i gang med å danne det nye samfunn. I slutten av mai kommer de første arbeidere med vinger og heretter vokser de enkelte samfunn konstant inntil august. Da består et samfunn av omkring 5000 individer. Bolet (vepseredet) er oftest kuleformet. Det er bygget av et papiraktig materiale som dyrene selv lager av trefibre tygget sammen med spytt. Larvene lever utelukkende av kjøtt. Byttet er mest insekter som de voksne fanger til dem eller det kan være biter av kjøtt som de voksne skaffer fra åtsler. I byttet for kjøttbiten som larven mottar, gulper den opp en sukkerholdig væske som den voksne stikkeveps slikker i seg. De voksne stikkevepser lever især av sukker i form av nektar, bladlusekskrementer og lignende. Om høsten blir det rot i samfunnsmaskineriet. Arbeideren stopper opp med å passe larvene og lever på dette tidspunkt en drivertilværelse inntil frosten slår inn og dreper dem. Det meste av sommeren er det ikke mye man ser til stikkevepsene ettersom de har travelt med å bygge vepsebolet og samle mat til deres unger. På det
tidspunkt kan de også hente kjøtt i slakter- og fiskeforretninger. Mot slutten av sommeren begynner stikkvepsen å bli plagsom. Det skyldes dels at individantallet nå er blitt rimelig høyt og dels at arbeiderne ikke lengre passer på larvene, men i stedet henter seg sukker eller søt saft de steder hvor disse ting er. Ofte er det typisk hos bakere, grønthandlere, ved iskiosker o.l., samt de steder hvor man spiser utendørs.
På virksomheter og i butikker der det er vanskelig å stenge stikkvepsene ute kan lysfeller med ultrafiolett lys som fanger eller dreper dyrene fikse problemet. Den fornuftigste måte å bekjempe lokale stikkvepser på er å finne og uskadeliggjøre vepsebolet. Fritthengende bol kan sprøytes med et insektbekjempelsesmiddel nedenfra og opp gjennom inngangshullet. Det er best å utføre dette ved de sene kveldstimer når dyrene er hjemme og forholdsvis rolige. Hvis bolet sitter skjult i en hulmur eller i jorden kan man pudre det hull eller den sprekk som stikkvepsene flyr inn og ut av med et insektpudder. Dyrene vil dermed selv bringe giften med inn i bolet og etter ett par dager vil det være dødt. Stikkvepser er aggressive overfor mennesker som rører ved deres bol. Man skal derfor ikke bruke for lang tid i nærheten av bolet når man ønsker å bekjempe dem. Vepsebolet behøver ikke nødvendigvis å fjernes.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska