Lat: Musca domestica.

Stammer opprinnelig fra varme strøk, men er i dag utbredt overalt hvor det lever mennesker. En voksen husflue er 8-9 mm lang og med et vingefang på 13-14 mm. Hunnfluen oppsøker gjødsel eller andre former for råttent eller gjærende plantemateriale hvor hun legger sine egg. Eggene legges i klumper med ca. 100 egg. En hunnflue kan nå å legge 10 slike eggklumper i løpet av sin levetid. Eggene klekker etter kun 6-8 timer og de bleke, lemløse maggoter oppsøker, om mulig, steder hvor temperaturen er 30 °C. I svin og kalvegjødsel blir larvene fullvoksne på 3-4 dager. Da er de ca. 12 mm lange og søker til kjøligere steder der de kan forpuppe seg. Inne i det brune, ubevegelige puppehylster skjer forvandlingen til voksen flue i løpet av ett par dager, og hele utviklingen fra egg til voksen kan gjennomføres på rundt 7 dager. Etter et døgns tid kan de nye fluer pare seg og et døgn etter kan hunnfluen igjen begynne å legge egg. I laboratorium kan man holde en husflue i live i et halvt år, men i norske staller er deres gjennomsnittlige levetid kun få dager. Voksne husfluer elsker varme og fortrekker temperaturer mellom 35 og 40 °C når de skal velge oppholdssted. Ved mildt vær der temperaturene er over 16 °C trekker husfluene utendørs. Her kan de legge egg på gjødsel eller sitte og sole seg på murverk eller annet. Husfluer er aktive om dagen og undersøker flittig omgivelsene, spesielt når de er sultne. De orienterer seg først og fremst ved hjelp av synet. Luktesansen spiller også en delvis rolle og de kan smake seg frem ved hjelp av smaksorganer som sitter på føtter og snabel. Forsøk med merkede fluer har vist at de fint kan fly flere kilometer. Allikevel vil de husfluer som klekker de steder hvor det er husdyrgjødsel og føde nok, som regel kun oppholde seg der.

Staller og møddinger hvor det kommer husfluer, lukt og hva som ellers kan følge med, kan selvfølgelig være en plage for naboene. Derfor finnes det regler for hvordan staller og møddinger skal være innrettet. De står bl.a. beskrevet i Lov om Miljøbeskyttelse, og da spesielt i reglementet om miljøbeskyttelse. Ifølge lovens kapittel 5 som handler om eksepsjonelt forurensede virksomheter, skal pelsdyrfarmer, fjærkrefarmer, svinefarmer o.l. godkjennes av de kommunale myndigheter innen de angis, og et av kravene er nettopp at det skal gjennomføres en effektiv fluebekjempelse.

Alminnelig landbruk skal normalt ikke søke om godkjennelse før de etableres, men alle landbruksvirksomheter er allikevel omfattet av bestemmelsene i reglementet. Det finnes regler om hvordan nye møddinger og gjødseltanker skal innrettes, i tillegg til at det finnes regler om hvor langt de skal ligge fra beboelse, brønner, vei, næringsmiddelvirksomheter, vannløp og innsjøer. Disse krav gjelder som regel for nye innretninger, men hvis det for eksempel oppstår vesentlige ulemper i form av flueplage fra en mødding kan kommunalbestyrelsen til enhver tid gripe inn og kreve avhjelpende handlinger innenfor en viss tidsfrist. Kommunalbestyrelsen kan også avvise å behandle en klage over flueplage hvis saken har mindre betydning og kanskje mer er en typisk uenighet mellom naboer.

Selv om husfluer kan utvikle seg i kjøkkenavfall av forskjellig slags vil flueplagen på en matvarevirksomhet nesten alltid skyldes en stall eller mødding i nærheten. I de her tilfeller vil fremgangsmåten først være å undersøke om det er noe som kan gjøres. I praksis er det vanskelig å holde et landbruk helt fluefritt. Derfor må man ofte supplere bekjempelsen på arnestedet med tiltak for å holde fluene borte fra matvarevirksomheten. Lysfeller er ikke effektive overfor husfluer. De kan fange en liten del av fluene, men er verdiløs som bekjempelsesmiddel. Fluer kan bekjempes ved hjelp av gift, men ikke alltid med like stort hell ettersom de med tiden blir mindre følsomme for de giftgasser som er blitt brukt.