Pestium.no

Europas største vitenskapelige bug nettstedet

  • Skadedyr i Hus og Hytte
  • Veggedyr – Stikk og Kløe
  • Skadedyr I Næringsmidler
You are here: Home / Skadedyr I Næringsmidler / De enkelte arter / Fluer / Spyfluer

Spyfluer

Sesong for spyfluer
Sesong for spyfluer
Spyflue
Spyflue

(Latin: Spyfluer.)

De fleste spyfluearter lever ute i naturen. Det er oftest de kraftige og blåsvarte spyfluer man møter innendørs, for eksempel arten Calliphora erythrocephala, samt de litt mindre grønnmetallisk skinnende gullfluer av slekten Lucilia.

Spyfluer legger deres egg i det såkalte spy, i døde dyr, men andre råtne organiske stoffer kan også benyttes (ekskrementer, ost o.l.). Eggene klekker mindre enn ett døgn etter at de er lagt og larvene borer seg straks vei inn i maten. Larvene vokser raskt og bruker kun 4 dager til ett par uker på å bli store nok til å forpuppe seg. Larvene forlater da åtselet og graver seg ned i jorden hvor de her forpupper seg. Puppestadiet varer 1-2 uker. Når det er overstått klekkes de voksne spyfluer, finner vei opp til jordoverflaten og flyr vekk. Voksne spyfluer kan leve en måneds tid. Man kan se dem suge på saftig kjøtt og på mange andre slags matvarer. Spyfluer behøver ikke å komme i direkte kontakt med det de ønsker å legge egg på. Hunnen kan bore sitt leggerør gjennom hull i fluenett og små hull i plastikk, og på denne måte la eggene falle ned på kjøttet. Spyflueegg kan klekkes og larvene kan utvikles når temperaturen er høyere enn 6-7 °C.

Spyfluer er høyt forurenset med mikroorganismer. I gjennomsnitt finner man tre ganger så mange mikroorganismer på spyfluer som på husfluer. Det dreier seg bl.a. om bakterier av slektene Clostridium og Salmonella. Spyfluer kan lukte seg fram til kjøtt og åtsel på flere kilometers avstand. På virksomheter hvor det arbeides med ting som

To slags spyfluer, Calliphora og Lucilia
To slags spyfluer, Calliphora og Lucilia

tiltrekker spyfluer må det treffes effektive handlinger for å sperre dem ute (se side XX). Spyfluer kan lokalt stamme fra fuglereder med døde fugleunger eller fra døde mus og rotter under gulv eller på loftet. En enkelt død rotte kan levere føde til 4000 spyfluemaggoter. Maggotene vil under naturlige forhold grave seg ned i jorden. Når ikke dette er mulig vil de vandre langt for å finne et passende sted til forpupning. De har en tendens til å søke nedover og vekk fra lyset. I forbindelse med containere med kjøttavfall som har stått lenge vil man ofte se masseforekomster av vandrende spyfluelarver.

De kan søke hen over gårdsplasser og finne vei inn gjennom dører og ned kjellertrapper. Denne form for masseinvasjon bremses mest effektivt ved pudring med et insektpudder mot krypende og kravlende insekter. Det kan ta spyfluelarvene flere timer før de stopper med å kravle. Etter pudringen vil det være smart å støvsuge, feie eller spyle larvene vekk. Beholdere med kjøttavfall bør om sommeren fjernes minst tre ganger om uken hvis man vil være helt sikker på ikke å bli plaget av spyfluelarver. Til bruk i matvarevirksomheter, bl.a. fiske- og viltforretninger, finnes det lysfeller som er ganske effektive overfor spyfluer.

Skadedyr I Næringsmidler
Innledning
Et Gammelt Problem
Skadedyrene Konkurrerer Med Oss om Maten
Skadedyr Kan Ødelegge Varene
Hvorfor Ikke Bare Spise Dyrene?
Noen Smådyr er Usunne å Spise
Allergi Overfor Næringsmiddelskadedyr
Smittespredning
Hvor Kommer Dyrene Fra
Synantrope Arter
Husmidden og fenalårsmidden
Fyrkre og sølvkreet
Tysk kakerlakk og skogkakerlakken
Kastanjebrun melbille og rismelbille
Sagtannet nøttebille og sagtannet melbille
Tobakksbillen og brødbillen
Rissnutebillen og kornsnutebillen
Faraomauren og den svarte jordmaur
Historien Om Den Brunsvarte Melbille
Dyr I Fuglereder
Muggfauna
Litt om Dyrenes Bygning og Oppførsel
Insektenes Ytre
Insektenes Indre
Insektenes Utvikling
Insektenes Sanser
Om Hensiktsmessig Atferd
Vann Og Fuktighet
Temperatur
Det Dyrene Lever Av Og I
Luften
Om Midd
Identifikasjon
De enkelte arter
Midd
Melmidd
Fenalårsmidden
Husmidd
Kjøttmidd
Tørrfruktmidd
Ostemidd
Husstøvmidd
Rovmidd
Sølvkre
Vanlig sølvkre
Fyrkre
Kakerlakker
Tysk kakerlakk
Orientalsk kakerlakk
Brunbeltet kakerlakk
Amerikansk kakerlakk
Bekjempelse av kakerlakker
Siriss
Saksedyr
Støvlus
Sommerfugler
Melmøll
Kakaomøll
Daddelmøll
Frømøll
Tørrfruktmøll
Kornbiller
Sagtannet melbille
Sagtannet nøttebille
Rustfarget kornbille
Melbiller
Stor melbille
Liten melbille
Brunsvart melbille
Rismelbille
Kastanjebrun melbille
Korngnager
Borebiller
Brødbille
Tobakksbillen
Bostrichidae
Kornborebille
Snutebiller
Kornsnutebille
Rissnutebille
Maissnutebille
Bønnebiller, bønnefrøbillen
Kaffebønnebille
Klannere
Fleskeklanner, Fleskebille
Husklanner
Hudklanner
Khaprabille
Vepsebolklanner
Maurbiller
Skinkebille
Rødbrystet skinkebille
Blågrønn skinkebille
Tyvbiller
Australsk tyvbille
Flekket tyvbille
Messingbille
Rund tyvbille
Muggbiller
Fluer
Husflue
Liten husflue
Spyfluer
Stor kjøttflue
Osteflue
Eddikflue, Fruktflue, Bananflue
Årevingede Insekter
Svart jordmaur
Faraomaur
Stikkeveps
Fugler
Due
Gråspurv
Forebyggelse og bekjempelse av fugler
Gnagere
Husmus
Skogmus
Musesikring
Musebekjempelse
Brunrotte
Svartrotte
Rottesikring
Rottebekjempelse
Imaginære Dyr
Næringsmiddelskadedyrenes Nisjer
A: Renovasjonsarbeidernisjen
B: Frøspiser-Nisjen
C: Dødt Plantevev-Nisjen
D: Søte Ekskrementer-Nisjen
E: Åtselnisjen
Forebyggelse Og Bekjempelse, Integrert Bekjempelse
A: Inspeksjon av Virksomheten Og Dens Omgivelser
Omgivelsene
Lokalene
Undersøkelse av råvarer og næringsmidler på stedet
Prøvetakning
Laboratoriemetoder for påvisning av skadedyr i matvarer
B: Problemformulering
C: Forebyggelse Og Bekjempelse
Hensiktsmessig innretning av virksomheten
Hensiktsmessig drift
Utelukkelse, sikring av bygningene
Emballasje
Ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder
Kjemisk bekjempelse
D: Effektiv Overvåkning Og Kommunikasjon
Noen Praktiske Opplysninger
Register

COPYRIGHT © 2015 · FORLAGET PESTIUM A/S · EUROPAS STØRSTE VIDENSDATABASE OM SKADEDYR KOPIERING OG GENGIVELSE UDEN TILLADELSE RETSFORFØLGES UDEN FORUDGÅENDE VARSEL