(Latin: Spyfluer.)

De fleste spyfluearter lever ute i naturen. Det er oftest de kraftige og blåsvarte spyfluer man møter innendørs, for eksempel arten Calliphora erythrocephala, samt de litt mindre grønnmetallisk skinnende gullfluer av slekten Lucilia.

Spyfluer legger deres egg i det såkalte spy, i døde dyr, men andre råtne organiske stoffer kan også benyttes (ekskrementer, ost o.l.). Eggene klekker mindre enn ett døgn etter at de er lagt og larvene borer seg straks vei inn i maten. Larvene vokser raskt og bruker kun 4 dager til ett par uker på å bli store nok til å forpuppe seg. Larvene forlater da åtselet og graver seg ned i jorden hvor de her forpupper seg. Puppestadiet varer 1-2 uker. Når det er overstått klekkes de voksne spyfluer, finner vei opp til jordoverflaten og flyr vekk. Voksne spyfluer kan leve en måneds tid. Man kan se dem suge på saftig kjøtt og på mange andre slags matvarer. Spyfluer behøver ikke å komme i direkte kontakt med det de ønsker å legge egg på. Hunnen kan bore sitt leggerør gjennom hull i fluenett og små hull i plastikk, og på denne måte la eggene falle ned på kjøttet. Spyflueegg kan klekkes og larvene kan utvikles når temperaturen er høyere enn 6-7 °C.

Spyfluer er høyt forurenset med mikroorganismer. I gjennomsnitt finner man tre ganger så mange mikroorganismer på spyfluer som på husfluer. Det dreier seg bl.a. om bakterier av slektene Clostridium og Salmonella. Spyfluer kan lukte seg fram til kjøtt og åtsel på flere kilometers avstand. På virksomheter hvor det arbeides med ting som

tiltrekker spyfluer må det treffes effektive handlinger for å sperre dem ute (se side XX). Spyfluer kan lokalt stamme fra fuglereder med døde fugleunger eller fra døde mus og rotter under gulv eller på loftet. En enkelt død rotte kan levere føde til 4000 spyfluemaggoter. Maggotene vil under naturlige forhold grave seg ned i jorden. Når ikke dette er mulig vil de vandre langt for å finne et passende sted til forpupning. De har en tendens til å søke nedover og vekk fra lyset. I forbindelse med containere med kjøttavfall som har stått lenge vil man ofte se masseforekomster av vandrende spyfluelarver.

De kan søke hen over gårdsplasser og finne vei inn gjennom dører og ned kjellertrapper. Denne form for masseinvasjon bremses mest effektivt ved pudring med et insektpudder mot krypende og kravlende insekter. Det kan ta spyfluelarvene flere timer før de stopper med å kravle. Etter pudringen vil det være smart å støvsuge, feie eller spyle larvene vekk. Beholdere med kjøttavfall bør om sommeren fjernes minst tre ganger om uken hvis man vil være helt sikker på ikke å bli plaget av spyfluelarver. Til bruk i matvarevirksomheter, bl.a. fiske- og viltforretninger, finnes det lysfeller som er ganske effektive overfor spyfluer.