Pestium.no

Europas største vitenskapelige bug nettstedet

  • Skadedyr i Hus og Hytte
  • Veggedyr – Stikk og Kløe
  • Skadedyr I Næringsmidler
You are here: Home / Skadedyr I Næringsmidler / De enkelte arter / Gnagere / Brunrotte

Brunrotte

(Latin: Rattus norvegicus.)

Brunrotte i ferd med å spise
Brunrotte i ferd med å spise

Brunrotten finnes i dag overalt på jorden. Den stammer opprinnelig fra Øst-Asia hvor den herfra har spredt seg både til fots og med skip. Den kom forholdsvis sent til Europa. Man hører om ”vandrerottenes” herjing i denne verdensdelen først i begynnelsen av 1700-tallet. Brunrotten har en god evne til å tilpasse seg og fortrengte hurtig svartrotten som inntil da hadde vært den alminneligste art i husene.

En voksen brunrotte er ca. 45 cm lang, hvorav halen utgjør 20 cm. Vekten er normalt 200-250 g. Fargen kan variere, men er oftest mørkebrun eller gråbrun. Undersiden varierer fra hvitlig til ensfarget grå. Brunrotter trives på forskjellige steder, men knyttes først og fremst til staller, lagerbygninger og boliger. I byene finnes den typisk i kloakkrør. Rotteinvasjon i eiendommer i storbyene skyldes oftest kloakkrotter som er kommet opp gjennom et brudd på røret. Rotten er praktisk talt altetende. Den foretrekker kornprodukter, men spiser også dyrisk føde og kan i periode opptre som et rovdyr som spiser kyllinger og andre mindre dyr. En voksen rotte spiser en matmengde som tilsvarer 1/10 av dens egen kroppsvekt om dagen. Flere steder i verden hvor befolkningen har dårlig råd spiser rottene mer enn halvparten av de opplagrede matvarer. På våre breddegrader er rottenes skadevirkning hovedsakelig gnaging på emballasje og varer samt forurensning av matvarer. Det er ingen tvil om at rotter (og mus) er ansvarlige for en stor del av de matforgiftninger som skyldes salmonellabakterier.

Brunrotten yngler året rundt. Ett rottepar som har gunstige betingelser i et kornmagasin eller en stall kan i løpet av et år bli til 800 rotter. Rotter lever i flokker og dyrene i flokken kjenner hverandre på lukten. Rottene er sky dyr som for det meste er aktive i døgnets mørke timer. De er mistenksomme overfor nye gjenstander og krysser ikke åpne områder, men beveger seg helst langs vegg og murer.

Skadedyr I Næringsmidler
Innledning
Et Gammelt Problem
Skadedyrene Konkurrerer Med Oss om Maten
Skadedyr Kan Ødelegge Varene
Hvorfor Ikke Bare Spise Dyrene?
Noen Smådyr er Usunne å Spise
Allergi Overfor Næringsmiddelskadedyr
Smittespredning
Hvor Kommer Dyrene Fra
Synantrope Arter
Husmidden og fenalårsmidden
Fyrkre og sølvkreet
Tysk kakerlakk og skogkakerlakken
Kastanjebrun melbille og rismelbille
Sagtannet nøttebille og sagtannet melbille
Tobakksbillen og brødbillen
Rissnutebillen og kornsnutebillen
Faraomauren og den svarte jordmaur
Historien Om Den Brunsvarte Melbille
Dyr I Fuglereder
Muggfauna
Litt om Dyrenes Bygning og Oppførsel
Insektenes Ytre
Insektenes Indre
Insektenes Utvikling
Insektenes Sanser
Om Hensiktsmessig Atferd
Vann Og Fuktighet
Temperatur
Det Dyrene Lever Av Og I
Luften
Om Midd
Identifikasjon
De enkelte arter
Midd
Melmidd
Fenalårsmidden
Husmidd
Kjøttmidd
Tørrfruktmidd
Ostemidd
Husstøvmidd
Rovmidd
Sølvkre
Vanlig sølvkre
Fyrkre
Kakerlakker
Tysk kakerlakk
Orientalsk kakerlakk
Brunbeltet kakerlakk
Amerikansk kakerlakk
Bekjempelse av kakerlakker
Siriss
Saksedyr
Støvlus
Sommerfugler
Melmøll
Kakaomøll
Daddelmøll
Frømøll
Tørrfruktmøll
Kornbiller
Sagtannet melbille
Sagtannet nøttebille
Rustfarget kornbille
Melbiller
Stor melbille
Liten melbille
Brunsvart melbille
Rismelbille
Kastanjebrun melbille
Korngnager
Borebiller
Brødbille
Tobakksbillen
Bostrichidae
Kornborebille
Snutebiller
Kornsnutebille
Rissnutebille
Maissnutebille
Bønnebiller, bønnefrøbillen
Kaffebønnebille
Klannere
Fleskeklanner, Fleskebille
Husklanner
Hudklanner
Khaprabille
Vepsebolklanner
Maurbiller
Skinkebille
Rødbrystet skinkebille
Blågrønn skinkebille
Tyvbiller
Australsk tyvbille
Flekket tyvbille
Messingbille
Rund tyvbille
Muggbiller
Fluer
Husflue
Liten husflue
Spyfluer
Stor kjøttflue
Osteflue
Eddikflue, Fruktflue, Bananflue
Årevingede Insekter
Svart jordmaur
Faraomaur
Stikkeveps
Fugler
Due
Gråspurv
Forebyggelse og bekjempelse av fugler
Gnagere
Husmus
Skogmus
Musesikring
Musebekjempelse
Brunrotte
Svartrotte
Rottesikring
Rottebekjempelse
Imaginære Dyr
Næringsmiddelskadedyrenes Nisjer
A: Renovasjonsarbeidernisjen
B: Frøspiser-Nisjen
C: Dødt Plantevev-Nisjen
D: Søte Ekskrementer-Nisjen
E: Åtselnisjen
Forebyggelse Og Bekjempelse, Integrert Bekjempelse
A: Inspeksjon av Virksomheten Og Dens Omgivelser
Omgivelsene
Lokalene
Undersøkelse av råvarer og næringsmidler på stedet
Prøvetakning
Laboratoriemetoder for påvisning av skadedyr i matvarer
B: Problemformulering
C: Forebyggelse Og Bekjempelse
Hensiktsmessig innretning av virksomheten
Hensiktsmessig drift
Utelukkelse, sikring av bygningene
Emballasje
Ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder
Kjemisk bekjempelse
D: Effektiv Overvåkning Og Kommunikasjon
Noen Praktiske Opplysninger
Register

COPYRIGHT © 2015 · FORLAGET PESTIUM A/S · EUROPAS STØRSTE VIDENSDATABASE OM SKADEDYR KOPIERING OG GENGIVELSE UDEN TILLADELSE RETSFORFØLGES UDEN FORUDGÅENDE VARSEL