(Latin: Rattus norvegicus.)

Brunrotten finnes i dag overalt på jorden. Den stammer opprinnelig fra Øst-Asia hvor den herfra har spredt seg både til fots og med skip. Den kom forholdsvis sent til Europa. Man hører om ”vandrerottenes” herjing i denne verdensdelen først i begynnelsen av 1700-tallet. Brunrotten har en god evne til å tilpasse seg og fortrengte hurtig svartrotten som inntil da hadde vært den alminneligste art i husene.

En voksen brunrotte er ca. 45 cm lang, hvorav halen utgjør 20 cm. Vekten er normalt 200-250 g. Fargen kan variere, men er oftest mørkebrun eller gråbrun. Undersiden varierer fra hvitlig til ensfarget grå. Brunrotter trives på forskjellige steder, men knyttes først og fremst til staller, lagerbygninger og boliger. I byene finnes den typisk i kloakkrør. Rotteinvasjon i eiendommer i storbyene skyldes oftest kloakkrotter som er kommet opp gjennom et brudd på røret. Rotten er praktisk talt altetende. Den foretrekker kornprodukter, men spiser også dyrisk føde og kan i periode opptre som et rovdyr som spiser kyllinger og andre mindre dyr. En voksen rotte spiser en matmengde som tilsvarer 1/10 av dens egen kroppsvekt om dagen. Flere steder i verden hvor befolkningen har dårlig råd spiser rottene mer enn halvparten av de opplagrede matvarer. På våre breddegrader er rottenes skadevirkning hovedsakelig gnaging på emballasje og varer samt forurensning av matvarer. Det er ingen tvil om at rotter (og mus) er ansvarlige for en stor del av de matforgiftninger som skyldes salmonellabakterier.

Brunrotten yngler året rundt. Ett rottepar som har gunstige betingelser i et kornmagasin eller en stall kan i løpet av et år bli til 800 rotter. Rotter lever i flokker og dyrene i flokken kjenner hverandre på lukten. Rottene er sky dyr som for det meste er aktive i døgnets mørke timer. De er mistenksomme overfor nye gjenstander og krysser ikke åpne områder, men beveger seg helst langs vegg og murer.