(Latin: Acarus siro (viktigste synonymer er Tyroglyphus farinae og Aleurobius farinae))

En hvit og oval midd, med røde eller gule ben. Melmidden blir opptil 0,65 mm lang. Det mest karakteristiske ved melmidden er hannen som har en stor tornformet utvekst på de fremste ben. Melmidden er den alminneligste midd i fuktig korn og fuktige kornprodukter, spesielt mel og gryn, hvor vannprosenten er vesentlig over 13. Melmidden kan også finnes i lagre av tørt gress, halm, raps, frø og fødevarer. Melmidd kan leve og formere seg i omgivelser hvor fuktigheten ligger mellom 62 og 99 % RH, og hvor temperaturen er mellom 4 og 32 °C. Den utvikler seg hurtigst ved 80-85 % RH og 21-27 °C. Det er ikke urealistisk at en melmiddbestand i god vekst gir en månedlig antallsforøkelse på 2500 ganger det opprinnelige antall. Til sammenligning kan den kastanjebrune melbille, som har rekorden blant insekter i hurtig bestandutvikling, kun forøke sitt antall med 70 ganger om måneden. Ved korn og frø som skal benyttes til såing er den største skaden at melmidden spiser all kimen, noe som medfører at frøene ikke spirer. Fra et forbrukersynspunkt er de viktigste argumenter for å unngå melmidd følgende:

1. Midden er årsak til at aminosyre-nitrogen prosenten blir mindre. Ved å spise selektivt medvirker de til en kvalitetsforringelse i varen eller fôret.

2. Melmidden lukter. Midden har et par ryggkjertler som avgir en helt spesiell stikkende lukt, i tillegg til at dyrene råtner når de dør.

3. Det finnes mange historier om dyr som er blitt syke og dødd etter å ha spist middinfisert fôr. Ved polske

eksperimenter der mennesker fikk servert middinfisert mat fremstår diaré som en typisk reaksjon på middens tilstedeværelse. Det finnes noen grunnleggende utfordringer ved å utrede middens rolle i forhold til de sykdommer som oppstår i forbindelse med middinfisert mat eller fôr. Midd lever sammen med en mengde av bakterier og sopp hvis betydning ikke bør undervurderes. At midden får skylden er kun en følge av at det er dem man ser. Ved svinedødsfall i Danmark stilles ofte midden under mistanke, til tross for at det aldri blir funnet de helt store middmengder, men hvor det oftere finnes møllarver og møllspinn i fôret.

4. Hyppig eller kraftig innånding av melmidd kan medføre overfølsomhetsreaksjoner. En del forskere mener for eksempel at tidligere tiders innvaliderende bakerastma ikke skyldtes melstøv, men at det egentlig var melmidden som var årsak.

Melmidden er en del av et artskompleks. Mennesker som er allergiske overfor melmidden vil sannsynligvis også reagere på dens nærstående slektninger, Acarus farris og muligvis husstøvmidden. Acarus farris lever i fuktig høy og halm ved konsentrasjoner som kan være større enn 1 million pr. kg. Den er så nært beslektet med melmidden at de kan hybridisere, i tillegg til at de har de samme allergener.

Enkleste bekjempelse av melmidden er nedtørking – i korn og mel til under 13 % vann – eller ved opprydning av varen. Giftgass er ikke brukbart til utryddelse av midd ettersom melmiddens egg har stor toleranse overfor dette. Melmidd i synlige eller luktbare mengder skal ikke tolereres i næringsmidler.