Pestium.no

Europas største vitenskapelige bug nettstedet

  • Skadedyr i Hus og Hytte
  • Veggedyr – Stikk og Kløe
  • Skadedyr I Næringsmidler
You are here: Home / Skadedyr I Næringsmidler / De enkelte arter / Snutebiller / Kornsnutebille

Kornsnutebille

Kornsnutebillen
Kornsnutebillen

(Latin: Sitophilus granarius.)

Sesong for kornsnutebille - Skadedyr I Naeringsmidler - Side 99
I Norge har kornsnutebillen i gjennomsnitt to årlige generasjoner. Den overvintrede generasjon vil først vise seg i mai måned og den neste generasjon, sommergenerasjonen, bryter ut av kjernene rundt det tidspunkt når det høstes.

Den voksne kornsnutebille er 2,5 – 5 mm lang. Som ung er den rødfiolett, men senere blir den brunlig og de eldste biller er helt svarte. Den kan ikke fly, men vandrer energisk i varmt vær. Dens bevegelser er langsomme og kan godt oppfattes som krepsaktige. På kjølige lagre er den ubevegelig og livner først opp når temperaturen stiger. Kornsnutebillen lever ikke i det fri i Norge. Bestandene lever på lagre hvor nyhøstet korn blandes med gammelt, infisert korn. Kornsnutebillen lever primært i korn, men kan til tider finnes i hardbakte varer som hundekjeks og makaroni.

Hunnen legger ett egg om gangen i en liten hule som den har gnaget i kornkjernen. Når egget er lagt, dekkes hullet med et sekret sånn at det ikke lengre kan ses og nå kun kan påvises ved fargningsmetoder (s. XX).
Inne i kjernen utvikler egget seg til en liten larve som straks begynner arbeidet med å uthule kjernen. Når den har blitt stor, forpupper den seg og til slutt spiser den seg ut av skallet som en voksen bille. Utviklingstiden avhenger av temperaturen. Ved 12 °C tar utviklingen mellom et halv og et helt år. Ved 25 °C vil det kun ta en måneds tid. På de norske kornlagre er det normalt to generasjoner om året, men i varmt korn må man regne med 5 – 6 årlige generasjoner. For hver ny generasjon blir det minst 15 ganger så mange biller enn tidligere. Billene ser ganske uskyldige ut, men for hver bille man ser er det mellom 20 og 40 larver som er i full gang med å spise hver sin kjerne. Ofte starter et kornsnutebilleangrep lokalt ved et ”varmt hulrom”. Det kan ofte være en ytre begivenhet som har forårsaket hulrommet: vann kan ha kommet inn gjennom en utetthet eller kornet kan ha blitt forhindret i å kvitte seg med et vannoverskudd på grunn av støvansamlinger. Fuktigheten øker kjernens ånding og temperatur. Varmen og fuktigheten tiltrekker eggleggingsklare kornsnutebiller. Når larvene utvikles tett ved hverandre vil deres stoffskifte medvirke til at temperaturen og fuktigheten stiger ytterligere, samtidig som det vil komme soppvekst i hulrommet. I et mer framskredent stadium vil et varmt hulroms indre bestå av kjerner med døde, varmedrepte

Larve puppe og utvokset konsnutebille
Kornsnutebille. Larve og puppe, som normalt ikke ses ettersom de lever inne i kjernene. Og en voksen bille.

kornsnutebillelarver i en tett masse av sopphyfer og temperaturen kan være opp mot 50 °C. Utenfor vil det være en sone hvor det fortsatt klekkes mange kornsnutebiller og legges mange nye egg. Ettersom hulrommet vokser vil soppveksten få overtaket og sluttresultatet blir en verdiløs klump av sammenklistret korn og et enormt antall kornsnutebiller.

Det sies at støv fra kornsnutebilleinfisert korn kan være en av årsakene til luftveisallergier hos mennesker som arbeider med korn. I korn som oppbevares ved temperaturer på 13 – 14 °C kan ikke snutebillene formere seg med mindre det oppstår lokale varme hulrom.

Når det er snakk om store kornmengder er den beste bekjempelsesmetode giftgassen fosforhydrid. Ved mindre partier og i husholdninger er de fysiske metoder mer passende, bl.a. oppvarming til minst 55 °C i en halv time eller noen dager i fryseren. Som et forebyggende tiltak bør tomme lagre og siloer rengjøres grundig og eventuelt behandles med et middel mot krypende insekter innen det nye korn kommer på plass.

Skadedyr I Næringsmidler
Innledning
Et Gammelt Problem
Skadedyrene Konkurrerer Med Oss om Maten
Skadedyr Kan Ødelegge Varene
Hvorfor Ikke Bare Spise Dyrene?
Noen Smådyr er Usunne å Spise
Allergi Overfor Næringsmiddelskadedyr
Smittespredning
Hvor Kommer Dyrene Fra
Synantrope Arter
Husmidden og fenalårsmidden
Fyrkre og sølvkreet
Tysk kakerlakk og skogkakerlakken
Kastanjebrun melbille og rismelbille
Sagtannet nøttebille og sagtannet melbille
Tobakksbillen og brødbillen
Rissnutebillen og kornsnutebillen
Faraomauren og den svarte jordmaur
Historien Om Den Brunsvarte Melbille
Dyr I Fuglereder
Muggfauna
Litt om Dyrenes Bygning og Oppførsel
Insektenes Ytre
Insektenes Indre
Insektenes Utvikling
Insektenes Sanser
Om Hensiktsmessig Atferd
Vann Og Fuktighet
Temperatur
Det Dyrene Lever Av Og I
Luften
Om Midd
Identifikasjon
De enkelte arter
Midd
Melmidd
Fenalårsmidden
Husmidd
Kjøttmidd
Tørrfruktmidd
Ostemidd
Husstøvmidd
Rovmidd
Sølvkre
Vanlig sølvkre
Fyrkre
Kakerlakker
Tysk kakerlakk
Orientalsk kakerlakk
Brunbeltet kakerlakk
Amerikansk kakerlakk
Bekjempelse av kakerlakker
Siriss
Saksedyr
Støvlus
Sommerfugler
Melmøll
Kakaomøll
Daddelmøll
Frømøll
Tørrfruktmøll
Kornbiller
Sagtannet melbille
Sagtannet nøttebille
Rustfarget kornbille
Melbiller
Stor melbille
Liten melbille
Brunsvart melbille
Rismelbille
Kastanjebrun melbille
Korngnager
Borebiller
Brødbille
Tobakksbillen
Bostrichidae
Kornborebille
Snutebiller
Kornsnutebille
Rissnutebille
Maissnutebille
Bønnebiller, bønnefrøbillen
Kaffebønnebille
Klannere
Fleskeklanner, Fleskebille
Husklanner
Hudklanner
Khaprabille
Vepsebolklanner
Maurbiller
Skinkebille
Rødbrystet skinkebille
Blågrønn skinkebille
Tyvbiller
Australsk tyvbille
Flekket tyvbille
Messingbille
Rund tyvbille
Muggbiller
Fluer
Husflue
Liten husflue
Spyfluer
Stor kjøttflue
Osteflue
Eddikflue, Fruktflue, Bananflue
Årevingede Insekter
Svart jordmaur
Faraomaur
Stikkeveps
Fugler
Due
Gråspurv
Forebyggelse og bekjempelse av fugler
Gnagere
Husmus
Skogmus
Musesikring
Musebekjempelse
Brunrotte
Svartrotte
Rottesikring
Rottebekjempelse
Imaginære Dyr
Næringsmiddelskadedyrenes Nisjer
A: Renovasjonsarbeidernisjen
B: Frøspiser-Nisjen
C: Dødt Plantevev-Nisjen
D: Søte Ekskrementer-Nisjen
E: Åtselnisjen
Forebyggelse Og Bekjempelse, Integrert Bekjempelse
A: Inspeksjon av Virksomheten Og Dens Omgivelser
Omgivelsene
Lokalene
Undersøkelse av råvarer og næringsmidler på stedet
Prøvetakning
Laboratoriemetoder for påvisning av skadedyr i matvarer
B: Problemformulering
C: Forebyggelse Og Bekjempelse
Hensiktsmessig innretning av virksomheten
Hensiktsmessig drift
Utelukkelse, sikring av bygningene
Emballasje
Ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder
Kjemisk bekjempelse
D: Effektiv Overvåkning Og Kommunikasjon
Noen Praktiske Opplysninger
Register

COPYRIGHT © 2015 · FORLAGET PESTIUM A/S · EUROPAS STØRSTE VIDENSDATABASE OM SKADEDYR KOPIERING OG GENGIVELSE UDEN TILLADELSE RETSFORFØLGES UDEN FORUDGÅENDE VARSEL