(Latin: Sitophilus granarius.)

Den voksne kornsnutebille er 2,5 – 5 mm lang. Som ung er den rødfiolett, men senere blir den brunlig og de eldste biller er helt svarte. Den kan ikke fly, men vandrer energisk i varmt vær. Dens bevegelser er langsomme og kan godt oppfattes som krepsaktige. På kjølige lagre er den ubevegelig og livner først opp når temperaturen stiger. Kornsnutebillen lever ikke i det fri i Norge. Bestandene lever på lagre hvor nyhøstet korn blandes med gammelt, infisert korn. Kornsnutebillen lever primært i korn, men kan til tider finnes i hardbakte varer som hundekjeks og makaroni.

Hunnen legger ett egg om gangen i en liten hule som den har gnaget i kornkjernen. Når egget er lagt, dekkes hullet med et sekret sånn at det ikke lengre kan ses og nå kun kan påvises ved fargningsmetoder (s. XX).
Inne i kjernen utvikler egget seg til en liten larve som straks begynner arbeidet med å uthule kjernen. Når den har blitt stor, forpupper den seg og til slutt spiser den seg ut av skallet som en voksen bille. Utviklingstiden avhenger av temperaturen. Ved 12 °C tar utviklingen mellom et halv og et helt år. Ved 25 °C vil det kun ta en måneds tid. På de norske kornlagre er det normalt to generasjoner om året, men i varmt korn må man regne med 5 – 6 årlige generasjoner. For hver ny generasjon blir det minst 15 ganger så mange biller enn tidligere. Billene ser ganske uskyldige ut, men for hver bille man ser er det mellom 20 og 40 larver som er i full gang med å spise hver sin kjerne. Ofte starter et kornsnutebilleangrep lokalt ved et ”varmt hulrom”. Det kan ofte være en ytre begivenhet som har forårsaket hulrommet: vann kan ha kommet inn gjennom en utetthet eller kornet kan ha blitt forhindret i å kvitte seg med et vannoverskudd på grunn av støvansamlinger. Fuktigheten øker kjernens ånding og temperatur. Varmen og fuktigheten tiltrekker eggleggingsklare kornsnutebiller. Når larvene utvikles tett ved hverandre vil deres stoffskifte medvirke til at temperaturen og fuktigheten stiger ytterligere, samtidig som det vil komme soppvekst i hulrommet. I et mer framskredent stadium vil et varmt hulroms indre bestå av kjerner med døde, varmedrepte

kornsnutebillelarver i en tett masse av sopphyfer og temperaturen kan være opp mot 50 °C. Utenfor vil det være en sone hvor det fortsatt klekkes mange kornsnutebiller og legges mange nye egg. Ettersom hulrommet vokser vil soppveksten få overtaket og sluttresultatet blir en verdiløs klump av sammenklistret korn og et enormt antall kornsnutebiller.

Det sies at støv fra kornsnutebilleinfisert korn kan være en av årsakene til luftveisallergier hos mennesker som arbeider med korn. I korn som oppbevares ved temperaturer på 13 – 14 °C kan ikke snutebillene formere seg med mindre det oppstår lokale varme hulrom.

Når det er snakk om store kornmengder er den beste bekjempelsesmetode giftgassen fosforhydrid. Ved mindre partier og i husholdninger er de fysiske metoder mer passende, bl.a. oppvarming til minst 55 °C i en halv time eller noen dager i fryseren. Som et forebyggende tiltak bør tomme lagre og siloer rengjøres grundig og eventuelt behandles med et middel mot krypende insekter innen det nye korn kommer på plass.