(Latin: Anagasta kuehniella eller Ephestia kuehniella.)

De smale vinger har en spennvidde på 20-25 mm. De fremste vinger er blygrå med mørke, sikksakkformede tverrlinjer og prikker. De bakerste vingene er lysegrå med lange frynser langs bakkanten. Melmøllets larver som kan bli 15-19 mm lange, er hvite, rosa eller lysegrønne.

Melmøllet stammer sannsynligvis fra MellomØsten. I 1877 i Europa fant man for første gang melmøll i et parti hvete fra Nord-Amerika, som siden er blitt spredt ut over hele verden. I Norge finnes melmøll så godt som i alle virksomheter hvor mel og andre varer behandles og oppbevares. Larvene foretrekker hvetemel, men avviser ikke andre typer mel og mølleprodukter. Også korn, frø, tørket frukt, mandler, nøtter og makaroni kan, hvis møllen ikke har tilgang til hvetemel, spises av melmøllets larver.

Melmøllens larver kan forårsake betydelige skader. Mel med møllarver farges gråbrunt av ekskrementene, får en ubehagelig lukt og klumper. I møller hvor de finnes i større antall kan trakter og sikter tilstoppes av store mengder spinn sånn at man hele tiden må stoppe opp og rense redskapene. For å unngå dette, samt reklamasjoner fra kunder, blir noen møller regelmessig gasset mot melmøll.

De voksne møll tar ikke næring til seg. Om dagene sitter de stille, ofte på mørke steder. Etter paringen, som kan vare opptil 15 timer, legger hunnen omkring 200 egg i løpet av et par uker.

Ved 20 °C tar det eggene 11 dager om å klekke, men ved temperatur på 30 °C går det kun 3 dager før de små, 1-1,5 mm lange, møllarvene kommer ut av eggene. Ved 17 °C varer larvestadiene til sammen 4 måneder og puppetiden er 16 dager. Ved 30 °C går det hurtigere. Larvenes utvikling tar kun en måned og puppestadiet kun en uke. I ikke-oppvarmede rom går larvene i dvale om vinteren. På steder hvor det er oppvarmet innendørs om vinteren kan det utvikles minst fire generasjoner årlig, slik at det konstant finnes møll og larver i alle aldre.