Uttørking
De fleste av våres lagerskadedyr kan leve i rimelig tørre omgivelser. Det gjelder for eksempel melmøll som hvis de har nok å spise kan leve ved kun 1 % relativ luftfuktighet. Uttørking vil selv for disse dyr være en stressfaktor som kan forsterke virkningen av et i tillegg anvendt kjemisk bekjempelsesmiddel. Insekter som tåler tørke kan drepes ved uttørking når man pudrer med diatoméjord, som er fossile rester av små kiselalger. De fine og skarpe partikler i pudderet vil risse i insektenes beskyttende vokslag og når de som en følge av dette mister vann for hurtig vil de dø. Til bekjempelse av etablerte kornsnutebilleangrep i lagret korn er diatoméjord ikke et første valg ettersom larvene sitter godt beskyttet inne i kjernene. Derimot gir metoden god mening å anvende i forhold til de biller og møll som lever fritt mellom kjernene. Midd, støvlus, muggbiller og frømøll er avhengige av fuktige omgivelser og bekjempes på enklest mulig måte ved å uttørke lokaler og varer. Kjemisk bekjempelse av disse dyr vil sjeldent ha noen effekt i lengden hvis ikke fuktigheten reduseres samtidig.
Kjøling
Jo kjøligere matvarene oppbevares, jo mindre risiko er det for at det kan utvikles skadedyr i dem. Ved veldig lave temperaturer, som for eksempel -20 °C i en uke vil man normalt få drept alle stadier av alle slags skadedyr. Mange dyr overlever temperaturer ved frysepunktet. Det er typisk de dyr som overvintrer utendørs på våre breddegrader. Arter som egentlig hører hjemme lengre sørpå, for eksempel tobakksbiller, er så følsomme overfor kulden at de ikke engang tåler kjøleskapstemperaturer på under 4 °C over lengre tid. Til regelmessig bekjempelse er dypfrysning nok en løsning i det dyreste laget, men til mindre varepartier for eksempel urtestoffer er frysning velegnet.
Midd er generelt ikke følsomme overfor kulden. Det er flere arter som formerer seg ved 4 °C og først drepes etter lengre tids dypfrysning. Biller i næringsmidler vil sjeldent formere seg når temperaturen er under 12-15 °C. Kjøling av en vare vil imidlertid alltid være en fordel. Selv om man ikke kommer så langt ned i temperatur at dyrenes formering stopper opp så vil deres livsprosesser forløpe langsomt og man vinner dermed tid slik at varen kan bli behandlet eller spist innen det går fryktelig galt. Det er viktig å huske på at gift i den nedkjølte vare praktisk talt ikke vil virke på insekter og midd. Med andre ord kan nedkjøling eliminere effekten av et kjemisk bekjempelsesmiddel som anvendes samtidig.
Varmebehandling
Alle stadier av de insekter og midd som omtales i denne bok vil bli drept ved kun 30 minutters opphold i 55 °C varm og tørr luft. Ved 50 °C vil det ta en time. Oppvarming av de produkter som kan tåle det vil med andre ord være en effektiv bekjempelsesmetode. I praksis vil det allikevel være vanskeligere enn man umiddelbart forestiller seg å oppnå disse temperaturer i varens indre, noe som er forutsetningen for at metoden virker. Varme er en stressfaktor som kan mangedoble effekten av kjemiske bekjempelsesmidler som anvendes samtidig.
Oppvarming av lokaler kan være et giftfritt alternativ i forhold til f.eks. gassing. Ved oppvarming av lokaler skal man holde en temperatur på 50 °C i minst 12 timer for å være sikker på å oppnå en brukbar effekt. Man skal være oppmerksom på at dyrene vil søke vekk fra varmen og forsøke å gjemme seg i kjøligere sprekker eller forsøke å stikke av hvis de kan finne en vei ut. Oppvarming av en enkelt infisert maskin som kanskje er vanskelig å demontere vil kunne gjennomføres under et isolerende dekke selv om det arbeides andre steder i lokalet.
Kvelning
Insekter kan klare seg overraskende lenge uten oksygen – noen til og med 8 dager – men i det lange løp vil det ikke lykkes. Dette utnytter man ved kornoppbevaring i hermetisk stengte siloer, de såkalte gasstette siloer, hvor den utviklede eller tilsatte karbondioksid vil nedsette insektenes evne til å overleve lavt oksygeninnhold/lufttrykk. Man kan også frata insektene adgangen til oksygen ved hjelp av oljer eller fettstoffer, men metoden vil kun gi mening å benytte i forbindelse med næringsmidler hvor disse stoffer allikevel skulle tilsettes. I forbindelse med lavt oksygeninnhold må man regne med at en samtidig kjemisk bekjempelse vil virke dårlig. En giftgass som for eksempel fosforbrinte vil ikke ha noen virkning på insekter som befinner seg i et oksygenfritt ”hull” i produktet under gassingen.
Mekanisk ødeleggelse
Mange skadedyrsproblemer får en løsning fordi en vare på et eller annet tidspunkt skal finmales, presses eller på annen måte behandles slik at dyrene blir drept. På markedet finnes det maskiner som ved hardhendt sentrifugering dreper insekter og midd i kornet. Mel kan behandles i slike maskiner for å sikre at det er fritt for intakte egg og annet levende inne i selve pakningen. Omrøring og transport, for eksempel av korn fra en silo til en annen, har en god virkning fordi soner med høy temperatur, såkalte varme ”hull”, utjevnes, men også fordi den fysiske håndtering av varen direkte vil drepe en del av dyrene. Et fritt fall på kun få centimeter vil drepe en viss prosentdel av dyrene. Allikevel er det de færreste varer som kan holde til de mekaniske påvirkninger som er nødvendige for å drepe dyrene. Overraskende nok tåler insekter og midd store mengder støt. For helhetens skyld skal det også nevnes at man kan benytte den tradisjonelle fluesmekker, men at den selvfølgelig ikke kan brukes til annet enn å holde de verste personlige plageånder vekke.
Radioaktiv stråling
Ioniserende stråling som f.eks. røntgen- og gammastråling vil fremkalle fysiske og kjemiske forandringer i de levende celler den rammer. Hvor store forandringene blir avhenger av dosis og av cellenes art og tilstand, og dermed også hvilken slags organisme man utsetter strålingen overfor. Pattedyr er omkring 100 ganger mer følsomme enn insekter og midd. Ved bruk av ioniserende stråling kan man påvirke en insekt- eller middbestand på følgende tre måter: 1) en svak dose vil forøke antallet av mutasjoner, 2) en noe kraftigere dose vil sterilisere og 3) en veldig kraftig dose vil virke drepende.
I praksis vil man normalt bruke gammastråling fra en kobolt-60 kilde. Ved å bestråle korn eller andre varer med en dosis på 100 rad (Gy) kan man oppnå en total henrettelse av alle skadedyr i partiet i løpet av en ukes tid. I praksis vil man imidlertid kunne klare seg med mye mindre doser. En dose på 10 og 20 rad vil kun drepe en mindre del av bestanden, men resten av bestanden vil i løpet av en uke eller to bli sterile. Dette kan være en fordel ettersom de bestrålte og sterile hanner vil kunne beskytte partiet mot ny infeksjon ved å pare seg med eventuelle nytilkomne hunner. De hunner som parer seg med sterile hanner vil ikke få formeringsdyktig avkom.
Noen steder benyttes metoden til behandling av brødkorn, men prismessig kan den ikke stille opp i konkurranse med gassing.
Mikroorganismer og encellede dyr er mindre følsomme for denne form for stråling enn insekt og midd. De doser som anvendes ved egentlig strålingssterilisering av matvarer og utstyr vil derfor også komme til å drepe alle stadier av skadedyr.
Lysfeller
Mange insekter søker mot lys. Det er spesielt lys med bølgelengder omkring den ultrafiolette del av spekteret som virker tiltrekkende. En lysfelle kan virke på flere måter:
Lyset kommer fra pærer eller lysstoffrør og selve fangmekanismen kan enten bestå av en nettingkurv eller pose som insektene suges ned i ved hjelp av en ventilator eller av en grill av tråder med høyelektrisk spenning. Lysfeller er spesielt effektive overfor stikkevepser, og dersom fellene plasseres riktig kan de holde bakerier og fruktbutikker praktisk talt frie for disse dyr. Lysfellene fanger også kolonialmøll, spyfluer, småfluer og mygg. Derimot har fellene vært en skuffelse overfor husfluer.
Lysfeller i en matvarevirksomhet gir ingen garanti mot skadedyr. Den vil dersom den er strategisk opphengt evt. i forbindelse med et slusesystem ved inngangene kunne minske risikoen for at det kommer insekter flygende inn utenfra. Lysfeller som sjekkes regelmessig vil kunne gi et overblikk over hvilke dyr som flyr rundt i lokalene. Lysfeller som plasseres utendørs vil tiltrekke flere insekter til området enn den dreper og blant de dyr den dreper vil de fleste være harmløse.
Selvklebende feller
Papirstrimler med lim og eventuelt honning er et godt og gammelt middel for å fange fluer i kjøkkenet.
I dag utformes disse selvklebende feller på utspekulerte måter og kan ved enkelte tilfeller tilsettes lokkemidler (seksualferomoner). Allikevel er de ikke blitt mer effektive enn de velkjente spiralsvingete feller.
Selvklebende feller kan minske en flueplage i kjøkken eller i en mindre butikk, men i de fleste næringsmiddelvirksomheter vil nok fellene bli sett på som tidskrevende og uestetisk. Selvklebende feller i forhold til bekjempelse av kakerlakker er utformet som små pappesker med inngangshull og lim på bunnen. Fellene kan ikke bekjempe en hel bestand, men kan bidra til å holde antallet nede i tillegg til at de kan vise hvor og i hvor stort antall dyrene ferdes. Selvklebende feller til rotter og mus i form av plater smurt med en veldig kraftig lim kan skaffes bl.a. i USA. Metoden vil mest sannsynlig ikke bli akseptert her i landet.
Tiltrekkende og avskrekkende duft- og smaksstoffer
Mange insekter reagerer på bestemte duftstoffer enten ved å bevege seg mot kilden eller ved å utvikle ubehag og søke vekk fra lukten. Det finnes også bestemte smaksinntrykk som bestemmer om insektet begynner å spise eller om den vraker maten.
Duftstoffer som virker tiltrekkende på dyr kalles attraktanter, mens de avskrekkende duftstoffer kalles repellenter. Feromoner er en betegnelse for en spesiell type duftstoffer som avgis av dyrene selv og som utløser en bestemt atferd hos dens artsfeller. De mest kjente feromoner er seksualferomoner, duftstoffer som utsendes av det ene eller av begge kjønn, og som virker tiltrekkende på det motsatte kjønn.
Attraktanter for eksempel i form av syntetiske seksualferomoner kan brukes til å tiltrekke insekter i feller og til å gjøre insektgiften mer tiltrekkende og effektiv. Til den egentlige bekjempelse av lagerskadedyr vil ikke disse duftstoffer være tilstrekkelige, men de vil i flere tilfeller være nyttige til overvåkning. Duftstoffene benyttes for eksempel i feller til kolonialmøll, og seksualferomoner benyttes i tillegg i kakerlakkfeller. Husfluens seksualferomon, Muscalure, tilsettes i en del gift av den typen som fluene skal sutte i seg. Repellenter benyttes spesielt i forbindelse med beskyttelse av mennesker (myggolje) og husdyr. De er ikke brukbare i forhold til beskyttelse av matvarer.
Lyder
Lyder som er ment til å skremme er i en del tilfeller blitt brukt til å holde fugler vekke fra fruktplantasjer o.a., men har ikke gitt spesielt gode resultater.
De seneste år er det dukket opp en rekke ultralydsapparater på markedet. Apparatene utsender lyder med svingninger fra 18 KHz til 40 KHz, altså over hva de fleste mennesker kan oppfatte. Teorien går ut på at ultralyder og den store lydstyrke ville virke irriterende for rotter, mus og visse andre skadedyr og få dem til å trekke seg unna. Verken i forsøk på laboratorier eller i praksis har man derimot kunne konstatere en effektiv virkning av disse apparater.
Noen av de pågjeldende apparater har en lydstyrke på opp mot 130 dB, noe som er langt over hva som regnes for skadelig for det menneskelige øre.
Biologisk bekjempelse
Den biologiske bekjempelse hvor man aktivt utnytter skadedyrenes naturlige fiender er for øyeblikket ikke aktuell i bekjempelse av lagerskadedyr. Det er ingen tvil om at rovdyr og parasitter i en del tilfeller ville medvirket til å holde antallet lagerskadedyr nede. De dyr som under norske forhold spiller den største rolle er de rovmidd som lever av melmidd og kornmidd. Det kan hende at de naturlige fiender kunne utnyttes mer effektivt enn de gjør i dag.
Problemet er at kravet ofte er en hurtig og fullstendig bekjempelse, mens de naturlige fiender normalt kun vil være i stand til å holde skadedyrsbestanden nede på et visst nivå.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska