I Danmark skal alle bekjempelsesmidler som kommer på markedet være godkjent av Miljøstyrelsen. Det skal være både en analysedeklarasjon og en bruksanvisning godkjent av miljøstyrelsen som festes på selve etiketten. Det er viktig at man tar etikettens tekst bokstavelig ettersom midlene kun må anvendes på den måte som er angitt. Er målgruppen ”insekter” kan man antagelig også anvende middelet til bekjempelse av andre tilsvarende landlevende leddyr, for eksempel skrukketroll og midd selv om de teknisk sett ikke er insekter.

Vurderingen og godkjennelsen av stoffene foregår i de Europeiske fellesskapers (EF) regi, men det er miljøstyrelsen i det enkelte medlemsland som fastsetter vilkårene for stoffets bruk. I Danmark er de kjemiske bekjempelsesmidler man kan anvende oppført på miljøstyrelsens liste over godkjente bekjempelsesmidler (biocider). De kjemiske bekjempelsesmidler som er relevante i forbindelse med næringsmiddelskadedyr finnes i gruppene ”Midler mot fluer, møll, maur og kornskadedyr” og ”Midler mot rotter, mus, gnagermidler og vånd”.

De aktivstoffer som i Danmark er godkjente kjemiske bekjempelsesmidler mot insekter er: Aluminiumfosfid, Azametifos, Cyfluthrin, Cypermethrin, Cyromazin, Deltamethrin, Esbiothrin, Fipronil, Imidacloprid, Lambda-cyhalothrin, Permethrin I + II, Spinosad og Triflumuron.

De aktivstoffer som i Danmark for øyeblikket er godkjente kjemiske bekjempelsesmidler mot mus og rotter er: Brodifacoum, Bromadiolon, Kloralose, Coumatetralyl, Difenacoum, Difethialone og Flocoumafen.

Resistens
Dyr kan utvikle resistens (motstandsdyktighet) mot de typer gift vi anvender mot dem. Det er ikke kun det enkelte individ som blir resistente. Resistensen oppstår fordi bekjempelsen fjerner de dyr som drepes av midlet. Dermed blir det mer plass for de individer som tåler giften best og det er når de etter hvert blir til flere at man får de resistente bestander. Resistens er relativt og betyr i de fleste tilfeller at dyrene tåler større og større doser av et bestemt bekjempelsesmiddel. Bekjempelsesforsøk som ikke lykkes behøver ikke å bety at dyrene er blitt resistente selv om man ofte slår fast at det er årsaken. Resistens kan kun påvises ved laboratorieforsøk under standardiserte og kontrollerte betingelser. Når dyrene kravler videre etter å ha fått giften i eller på seg vil det virke som at dyret er resistent, men forklaringen er ofte at den syntetiske insektgift virker langsomt. I Danmark er det resistens overfor visse bekjempelsesmidler hos brunrotten, husfluen og tysk kakerlakk.