Det er få dyr som om dagen sitter fritt fremme på vegger, tak og gulv. De dyr som allikevel gjør dette, er til gjengjeld enkle å få øye på. Kanskje vil man komme til å se en møllarve på veggen med kurs oppover for å finne et sted hvor den kan forpuppe seg. Øverst på veggen kan man derfor komme til å finne møllpupper og sovende møll. På fuktige vegger hvor det vokser mikroskopiske sopper kan det finnes husmidd, støvlus og muggbiller. Dersom veggene er veldige fuktige kan man i tillegg finne snegler, skrukketroll og spretthaler.
Det er sjeldent at man finner dyr på gulvet i arbeidstiden, men dersom det ligger et støvlag på gulvet eller andre vannrette flater bør man ikke tenke to ganger om å se etter spor i støvet. Hvis det ikke ligger støv på gulvet i forveien kan man evt. forsøke med melmetoden. Dryss, ved bruk av en sil, mel eller talkum på gulvet innen man reiser hjem om kvelden. Morgenen etter kan man dermed studere spor fra diverse vandrende dyr, fra støvlus til rotter. Sidebelysning vil gjøre det enklere å se sporene. Der sporet ender vil dyret befinne seg. Skulle det ende helt plutselig må man regne med at dyret er flygende.
Mange dyr er lyssky og foretrekker små, utilgjengelige steder hvor det samles rester og hvor det er en passelig mengde fukt, mørke og varme. Dette er spesielt tilfelle for kakerlakker og sølvkre. Sprekker ved lister, løst panel, rør, gulvrister, bunnen av heissjakter og hulrom i selve maskinene er klassiske gjemmesteder for denne slags dyr. Den beste mulighet for å finne dyrene er å skrue på lyset helt plutselig midt om natten. En viss form for overraskelsesmoment er alltid av verdi når det handler om dyr som fortrekker mørke. Det kan gi gode resultater når man kikker under og bak ting og inventar som raskt og enkelt kan flyttes.
Til å jage dyrene vekk fra gjemmestedene benytter man aerosol med pyretrin. Hvis man sprøyter dette middel inn i mistenkelige sprekker vil dyrene bli forvirrede og flykter – forhåpentlig – ut hvor man kan se dem.
Man kan også selv lage tilholdssteder for insekter som vil være enkle å kontrollere, altså en slags form for felle. Hvis man legger en fuktig og sammenkrøllet pose på gulvet og løfter den med et raskt tak en eller to dager senere vil det være sjanse for gevinst.
Mange insekter tiltrekkes i noen situasjoner av lys. Det gjelder også for noen av de arter som normalt er aktive om natten. Disse kan man oftest finne på vindusruter og i vinduskarmene. Lysarmaturer er også et ypperlig funnsted. Mange lyspærer fungerer som feller for flygende insekter.
Riktige lysfeller som sjekkes regelmessig kan avsløre om det finnes kolonialmøll i lokalet. Fat med vann og som er tilsatt detergent (rensemiddel) vil fange de insekter som ved et uhell lander på overflaten. Til løpende dyr, for eksempel kakerlakker, finnes det klissete feller. Det er i prinsippet pappesker som innvendig er blitt påført en langsomt tørkende lim. De dyr som beveger seg inn i pappesken vil dermed henge fast og man vil på denne måte få et inntrykk av hvor mange de er og hvor de ferdes. Ved regelmessige sjekker bør man også se etter muse- og rottehuller og ekskrementer. En lampe med ultrafiolett lys kan i noen tilfeller avsløre hår og urin fra gnageren. Frisk urin vil fluorescere en blåhvit farge, mens eldre urin lyser gult. Hår fra mus og rotter vil også fluorescere en blåhvit farge. Feller og permanente depoter med muse- og rottemat som regelmessig undersøkes vil kunne avsløre om det er gnagere i virksomheten.