• Skadedyr i Hus og Hytte
  • Veggedyr – Stikk og Kløe
  • Skadedyr I Næringsmidler

Pestium.no

Europas største vitenskapelige bug nettstedet

Dansk flagEngelsk flagNorsk flagSvensk flagTysk flag
You are here: Home / Skadedyr I Næringsmidler / Identifikasjon

Identifikasjon

Når noen finner et nytt dyr som enda ikke er kjent av vitenskapen, og beskriver dets utseende, er det beskriverens privilegium å gi dyret et artsnavn – på latin. Sammen med et slektsnavn, også på latin, som settes foran, gir det en unik identifikasjon av dyret. I tekster på andre språk enn latin, benytter man seg av dyrenes trivialnavn på det gjeldende språk, for eksempel norsk. Her kaller man Sitophilus granarius for kornsnutebillen når man omtaler den i norske tekster, fordi man dermed kan bruke navnet på en meningsfull måte i forhold til den norske grammatikk (entall, flertall, bestemt form, ubestemt form, genitiv etc.). Trivialnavnene oppstår fordi dyrene gjør seg bemerket i en slik grad at det er behov for å skrive om dem på lokalt språk.

Orientalsk kakerlak, hann

Orientalsk kakerlakk, hunn

Tysk kakerlak, hann

Tysk kakerlak, hunn

Orientalsk kakerlakk, hann

Orientalsk kakerlak, hun

Amerikansk kakerlakk

Brunbeltet kakerlakk

Stikkeveps

Vanlig saksedyr

Flekket tyvbille

Vepsebolklanner og larve

Australsk tyvbille

Bønnefrøbille

Tobakksbille

Tørrfruktbille

Tyvbille

Messingbille

Rund tyvbille

Tyvbille, hann

Fyrkre

Sølvkre

Brødbille

Brun pelsbille

Fleskeklanner

Bredhornet melbille

Kornborebille

Korngnager

Liten melbille

Sebraklanner

Skinkebille

Rødbenet kobrabille

Khaprabille og larve

Rødbrystet skinkebille

Stor melbille

Brunsvart melbille

Rismelbille

Rissnutebille

Rustfarget kornbille og larve

Sagtannet melbille og larve

Kornsnutebille

Husklanner

Sagtannet nøttebille

Kaffebønnebille

Hannlarveklanner

Ekskrementer etter flaggermus

Ekskrementer etter fugler

Ekskrementer etter skogsmus

Ekskrementer etter husmus

Ekskrementer etter husmaar

Ekskrementer etter rotte

Ekskrementer etter brunrotte

Faraomaur

Svart jordmaur

Rød skogsmaur

Frømøll og larve

Melmøll og larve

Kakaomøll

Vinmøll

Larve fra spyflue

Larve etter larveklanner

Larve fra bille

Tørrfruktmoell og larve

Melorm - Melbille

Hussiriss

Liten husflue og larve

Osteflue

Pukkelflue

Spyflue og puppe

Husflue

Stor kjøttflue

Ostemidd

Tørrfruktmidd

Melmidd

Muggmidd

Støvlus

Blågrønn skinkebille

Daddelmøll

Hudklanner

Kastanjebrun melbille

Maissnutebille

Både de latinske og de nasjonale navn på skadedyrene inneholder informasjon om dyrene. Noen av navnene er mer informative når det gjelder dyrenes utseende. De opplysninger man eventuelt får om biologi og forekomst via navnet kan derimot være høyst forvirrende fordi de ofte avspeiler det man trodde man visste om dyret, den gang det fikk sitt navn. Tyske og amerikanske kakerlakker er for eksempel ikke spesielt knyttet til disse land, mens den australske tyvbille rent faktisk er en innvandrer fra Australia som er blitt mer kjent hos oss enn den ”flekkede tyvbille”. En annen svakhet er å velge trivialnavn som hentyder til den måte dyrene viser seg for mennesker, også selv om dyrene har deres hovedutbredelse i naturen. Melmidd, kornmidd og fyrkre er eksempler på dyr som lever andre steder, men som har fått navn etter hvor i våres omgivelser de kan forekomme uønsket. Derfor skal man ikke legge for stor vekt på fortolkning av dyrenes navn. Navnene er praktiske å bruke, selv om de noen ganger er misvisende. I Danmark vil det være – for planteskadegjørere – Zoologisk Nomenklaturudvalg, dannet av Dansk Selskab for Plantesygdomme og Skadedyr, som vedtar de offisielle danske navn.

Når man kjenner til et dyrs navn kan man benytte seg av tidligere erfaringer andre har hatt med nettopp denne type dyr. Derfor skal dyr som oppdages i en vare eller på en virksomhet straks identifiseres. Det kan gjettes både rett og galt på dyrenes navn, alt etter hvor erfaren man er. Når det gjelder næringsmidler forekommer de alminneligste arter så hyppig at man som nybegynner bør konsentrere seg om å identifisere ut fra bokens arter. I de tilfeller hvor det dukker opp dyr som ikke helt svarer til de dyr som er vist og beskrevet i denne bok, bør man søke hjelp hos mer erfarne kolleger eller fagfolk på museer. Man kan også forsøke å identifisere dyrene etter forskjellig litteratur, eller ved å benytte internettet.

Bestemmelsesnøkler og oppslagsverk har normalt hovedvekt på å vise dyrene frem som forstørrede strektegninger. Denne museumsaktige presentasjon er veldig nøyaktig og vil heller ikke unnværes i denne bok. Til daglig kan det oppstå behov for mindre presise nøkler hvor man ut fra dyrets størrelse og form kan komme med et bud på en sannsynlig mulighet og – ikke minst – hva det kan være.

Bildene (fig. 4.1 – 4.37) presenteres på grunnlag av fotokopier av dyr. Av tekniske årsaker blir de fremvist som kullsvarte, men de viser dyrene i naturlig størrelse og svarer til det man ser. Bruk dem ved å legge dyret på den figur som ligner mest. I oversikten på side x-x, kan man finne dyrenes navn, noen kommentarer om dem, samt en henvisning til hvor i kapittel 5 det finnes en omtale og strektegning av de pågjeldende dyr. Dyr som stikkeveps, saksedyr og fugler er ikke med i denne bestemmelsesnøkkel. Heller ikke midden er vist. De er så små at de ikke kan vises, men i størrelse tilsvarer de et punktum i denne bok, og så små dyr er sannsynligvis alltid midd.

Forbrystet hos kakerlakker - Skadedyr I Naeringsmidler - Side 48
Forbrystet hos kakerlakker
Forskjellen på sagtannet nøttebille og sagtannet melbille - Skadedyr I Naeringsmidler - Side 50
Sagtannet nøttebille (a) har en innsnøring bak øyet. Denne innsnøring mangler derimot hos den sagtannede melbille (b).
Forskjellen på husflue, stor kjøttflue og spyflue - Skadedyr I Naeringsmidler - Side 51
Hos husfluene (til venstre) mangler larvenes bakende den krans av små utvekster som finnes hos spyfluer og kjøttfluers larver (til høyre).
Definisjonen på svartrotte - Skadedyr I Naeringsmidler - Side 52
Slik skiller man mellom rotteunger og mus.
Forskjellen på rotteunger og mus - Skadedyr I Naeringsmidler - Side 52
Selv om en voksen skogmus er større enn en husmus er det enklest å skille mellom dem på fargene og på om det finnes et halsbånd mellom det fremste par med ben.
Forskjellen på brunrotte og svartrotte - Skadedyr I Naeringsmidler - Side 53
Forskjellene mellom svartrotte og brunrotte.
Skadedyr I Næringsmidler
Innledning
Et Gammelt Problem
Skadedyrene Konkurrerer Med Oss om Maten
Skadedyr Kan Ødelegge Varene
Hvorfor Ikke Bare Spise Dyrene?
Noen Smådyr er Usunne å Spise
Allergi Overfor Næringsmiddelskadedyr
Smittespredning
Hvor Kommer Dyrene Fra
Synantrope Arter
Husmidden og fenalårsmidden
Fyrkre og sølvkreet
Tysk kakerlakk og skogkakerlakken
Kastanjebrun melbille og rismelbille
Sagtannet nøttebille og sagtannet melbille
Tobakksbillen og brødbillen
Rissnutebillen og kornsnutebillen
Faraomauren og den svarte jordmaur
Historien Om Den Brunsvarte Melbille
Dyr I Fuglereder
Muggfauna
Litt om Dyrenes Bygning og Oppførsel
Insektenes Ytre
Insektenes Indre
Insektenes Utvikling
Insektenes Sanser
Om Hensiktsmessig Atferd
Vann Og Fuktighet
Temperatur
Det Dyrene Lever Av Og I
Luften
Om Midd
Identifikasjon
De enkelte arter
Midd
Melmidd
Fenalårsmidden
Husmidd
Kjøttmidd
Tørrfruktmidd
Ostemidd
Husstøvmidd
Rovmidd
Sølvkre
Vanlig sølvkre
Fyrkre
Kakerlakker
Tysk kakerlakk
Orientalsk kakerlakk
Brunbeltet kakerlakk
Amerikansk kakerlakk
Bekjempelse av kakerlakker
Siriss
Saksedyr
Støvlus
Sommerfugler
Melmøll
Kakaomøll
Daddelmøll
Frømøll
Tørrfruktmøll
Kornbiller
Sagtannet melbille
Sagtannet nøttebille
Rustfarget kornbille
Melbiller
Stor melbille
Liten melbille
Brunsvart melbille
Rismelbille
Kastanjebrun melbille
Korngnager
Borebiller
Brødbille
Tobakksbillen
Bostrichidae
Kornborebille
Snutebiller
Kornsnutebille
Rissnutebille
Maissnutebille
Bønnebiller, bønnefrøbillen
Kaffebønnebille
Klannere
Fleskeklanner, Fleskebille
Husklanner
Hudklanner
Khaprabille
Vepsebolklanner
Maurbiller
Skinkebille
Rødbrystet skinkebille
Blågrønn skinkebille
Tyvbiller
Australsk tyvbille
Flekket tyvbille
Messingbille
Rund tyvbille
Muggbiller
Fluer
Husflue
Liten husflue
Spyfluer
Stor kjøttflue
Osteflue
Eddikflue, Fruktflue, Bananflue
Årevingede Insekter
Svart jordmaur
Faraomaur
Stikkeveps
Fugler
Due
Gråspurv
Forebyggelse og bekjempelse av fugler
Gnagere
Husmus
Skogmus
Musesikring
Musebekjempelse
Brunrotte
Svartrotte
Rottesikring
Rottebekjempelse
Imaginære Dyr
Næringsmiddelskadedyrenes Nisjer
A: Renovasjonsarbeidernisjen
B: Frøspiser-Nisjen
C: Dødt Plantevev-Nisjen
D: Søte Ekskrementer-Nisjen
E: Åtselnisjen
Forebyggelse Og Bekjempelse, Integrert Bekjempelse
A: Inspeksjon av Virksomheten Og Dens Omgivelser
Omgivelsene
Lokalene
Undersøkelse av råvarer og næringsmidler på stedet
Prøvetakning
Laboratoriemetoder for påvisning av skadedyr i matvarer
B: Problemformulering
C: Forebyggelse Og Bekjempelse
Hensiktsmessig innretning av virksomheten
Hensiktsmessig drift
Utelukkelse, sikring av bygningene
Emballasje
Ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder
Kjemisk bekjempelse
D: Effektiv Overvåkning Og Kommunikasjon
Noen Praktiske Opplysninger
Register

Copyright © 2021 · Forlaget Pestium A/S · Europas største vidensdatabase om skadedyr
Kopiering og gengivelse uden tilladelse retsforfølges uden forudgående varsel