Et insekt har alle de samme organsystemer som vi kjenner hos oss selv. Forskjellen er at de ofte er bygget på en
annen måte og at de kan ligge andre steder i kroppen enn vi er vant til. Hos insektene ligger sentralnervesystemet langs buken, og hjertet langs ryggsiden. Med andre ord motsatt enn hos virveldyr.
Tarmkanalen er i prinsippet et rør som går fra munn til kjønns- og fordøyelsesåpning. Ett par store spyttkjertler munner ut i munnhulen. Maten passerer gjennom spiserøret som normalt består av en utposning som kan fungere som et matlager. Den bakerste del av fortarmen er ofte utviklet som magemuskler som strekker seg et lite stykke inn i midttarmen som en trakt. Det er i midttarmen eller magen det meste av fordøyelsen skjer ved hjelp av enzymer som dannes av midttarmens celler. Midttarmen er atskilt fra endetarmen av en ringmuskel. I endetarmen opptas matvarenes vanninnhold. De såkalte malphigiske rør tilsvarer våres nyrer. Det er kjertelrør som tar opp avfallsstoffer fra blodvæsken og leder dem ut i endetarmen. Transportsystemene for næringsstoffer og oksygen hører til de organer som er annerledes enn de tilsvarende hos virveldyrene. Insektenes blod renner ikke gjennom årer, men heller fritt rundt i kroppen. Hjertet er bygget som et rør av muskler og sørger for en viss sirkulasjon i blodet. Blodet transporterer næring og hormoner rundt i legemets forskjellige deler, men fordeler derimot ikke oksygen! Transport av oksygen skjer gjennom luftrør (trakeer), som ved hjelp av pustehull i overflaten, fører oksygenet direkte til de organer hvor den skal brukes, først og fremst til hjerne og muskler. Karbondioksid og vann siver ut samme vei. Lufttransporten i rørene skjer ved diffusjon, men noen insekter hjelper på ventilasjonen ved å foreta pumpebevegelser med bakkroppen.
Det typiske insekt har et par pustehull på hver av de to bakerste brystledd og på de åtte fremste ledd på bakkroppen. (Man kan for eksempel ikke drukne et insekt ved å holde dets hode under vann). Pustehullene er utstyrt med filter og kompliserte lukkemekanismer som gjør at de kan åpnes og lukkes etter behov. I tørre omgivelser kan de lukkes slik at insektet unngår et for stort væsketap gjennom pustehullene. Insektenes oksygenbehov veksler fra art til art og etter forholdene. Jo høyere temperaturen er og jo mer aktive insektene er, desto mer oksygen er det behov for. Allikevel kan insekter klare seg på lite oksygen over lengre tidsrom.
Et insekts nervesystem har den samme funksjon som vår. Hjernen befinner seg i hodet like over spiserøret, og er forbundet med nedre del av svelget ved hjelp av to nervestrenger som ligger rundt spiserøret. Fra svelget strekker nervesystemet seg bak i dyret, typisk i form av to nervestrenger, som forbinder en samling nerveceller. Det hunnlige kjønnsorgan omfatter et par ovarier hvor eggene dannes. Egglederne forenes i en skjede eller vagina. I skjeden finnes normalt en liten blindsekk som fungerer til oppbevaring av sæd. I denne kommer sæden under paring og herfra kan sæden avgis og befrukte eggene enkeltvis når de glider ut gjennom skjeden. I tillegg finnes det i skjeden noen kjertler som kan etterlate seg et klebende sekret på eggenes overflate. De hannlige kjønnsorganer består av et par testikler hvor sæden dannes. Fra hver testikkel fører en sædleder som ofte er utstyrt med en sædblære. Sædlederne forbinder seg i sædgangen som munner ut i et paringsapparat, en penis.