I motsetning til virveldyrene har insekter deres skjelett utvendig. Det som tilsvarer våres overhud, er enkelt bygget og utenpå overhuden er det et hudskjelett. Hudskjelettet består av et system av plater og rør som videre er forbundet med tynnere elastisk hud. Det medvirker at plater og rør kan beveges i forhold til hverandre, noe som tilsvarer samme prinsipp som i en gammeldags ridderrustning. Hudskjelettet består bl.a. av kitin og protein. Kitin er et elastisk stoff som kjemisk sett minner om cellulose. Kitinet utgjør grunnlaget i hudskjelettet i form av mikroskopiske tråder. Den andre bestanddel, proteinet, finnes mellom kitintrådene. Et insektlegeme består av tre deler: Hodet, brystet og bakkroppen.
På hodet er det to store sammensatte øyne, som hver består av et stort antall mindre fasettøyne. Hos mange insekter er det i tillegg til dette noen små øyne, 1-3 stykker, plassert midt på hodet. Foran på hodet bæres det et par følehorn eller antenner. De er artikulerte og kan være forskjellig utformet hos de enkelte arter. Noen er hanekamformet, kølleformet eller penselformet, og hos kakerlakker og sirisser kan man se elegante, piskeformede følehorn. Munnen er omgitt av flere par munndeler som egentlig er en slags omdannede lemmer. De kan også være veldig forskjellig utformet hos de forskjellige insektgrupper. De fleste næringsmiddelskadedyr har bitende og skarpe munndeler.
Brystet består av tre ledd: foran, mellombryst og bak, som kan være mer eller mindre sammenvokste. Hvert brystledd bærer et par ben, og fordi bakkroppen som regel mangler legemsdeler, vil det typiske antall ben hos voksne insekter være seks. Det enkelte ben består av hoften, hofteringen, låret, skinnebenet og foten. Hos de fleste insekter består foten av fem ledd hvor det ytterste ledd ender i to bevegelige klør. I tillegg til benene bærer de fleste insekter to par vinger på brystet. Det ene par sitter på mellombrystet og det andre bak. Vingene er som oftest tynne, gjennomsiktige og ufargede plater, som forsterkes av et system av tykke ribber. Hos noen insekter er vingene hårete, og hos sommerfuglene er det tett i tett med flate, skjellaktige hår. Hos billene er det fremste vingepar dekkvinger hvor oppgaven tydelig er å beskytte de bakre vingene og bakkroppen når insektet ikke flyr.
Hos noen insektgrupper, for eksempel maur, er bryst og bakkropp knyttet sammen. De enkelte ledd i bakkroppen er kledd med en ryggplate og en tilsvarende bukplate som på sidene er forbundet av myk hud. Opprinnelig er den bakre delen av kroppen bestående av 12 ledd, mens hos flertallet av insektene er antallet redusert. Noen av de bakerste ledd er utformet i forplantningens tjeneste og på det siste ledd sitter kjønns- og fordøyelsesåpningen. Normalt mangler insekter ben på bakkroppen, men hos sølvkre er det omdannede lemmer på noen av leddene. Hos larver av sommerfugler bærer noen av leddene på bakkroppen en liten utvekst som kan sammenlignes med føtter.