Pestium.no

Europas største vitenskapelige bug nettstedet

  • Skadedyr i Hus og Hytte
  • Veggedyr – Stikk og Kløe
  • Skadedyr I Næringsmidler
You are here: Home / Skadedyr I Næringsmidler / Litt om Dyrenes Bygning og Oppførsel / Temperatur

Temperatur

Utviklingstider for kornsnutebillens egg - Skadedyr I Naeringsmidler - Side 37
Figuren viser utviklingstider for kornsnutebillens egg, larve og puppe ved de forskjellige temperaturer. Kurvenes form er stort sett den samme for alle insekter og midd. Temperaturer og tidsfaktorer er derimot forskjellige.

Det er en gammel erfaring at fluene i kjøkkenet helst vil sitte på den varme ovnen. Husfluer foretrekker å sitte på gjenstander og flater hvor temperaturen er omkring 35 °C. Alle andre insekter vil, hvis de har mulighet til å velge, oppsøke en bestemt temperatursone. Den foretrukne temperatur vil normalt være den hvor utviklingen går hurtigst. Det er derimot ikke den temperatur dyrene lever lengst ved. Dyrene klarer seg ikke i konkurransen om å bli den eldste, men ved hurtigst mulig å få satt mest mulig avkom til verden.
Den temperatur en art velger avspeiler en tilpasning til det klima dyret opprinnelig hører hjemme i. De dyr som kun kan utvikle seg ved temperaturer som er høyere enn den vi har utendørs her i landet, er introdusert fra varmere klima. Det gjelder mange av næringsmiddelskadedyrene.
Fugler og pattedyr er ikke egentlig temperaturavhengige. De opprettholder en indre og konstant temperatur. Når de ytre omgivelser er kalde, er deres stoffskifte tilsvarende høyere. Det er en av grunnene til at gift, når det er kaldt, virker bedre på dyr med konstant høy kroppsvarme. Hos insekter og midd er det motsatt.

Når det gjelder mulighetene for å overleve og formere seg kan man inndele insekter og midds temperaturreaksjoner i om det er kaldt, passelig eller for varmt.

For kaldt. Noen lagermidd kan være aktive og formere seg ved 4°C. Insekter i næringsmidler krever litt mer varme for å kunne formere seg. Som en tommelfingerregel kan man regne med at man ikke blir plaget av lagerinsekter hvis temperaturen i varer og lokaler holdes under 10-12 °C. Hvis temperaturen senkes blir dyrene langsommere og vil til slutt stivne i bevegelsen. De stadier som er bestemt til overvintring våkner opp når det blir varmt igjen. De øvrige stadier dør etter kortere eller lengre tids stivhet. Insekter og midd inneholder vann. Derfor kunne man kanskje forvente at et mildt frostvær ville forårsake dyrenes død på grunn av indre isdannelser. Det er imidlertid slik at dyrene, til en viss grad, tåler underavkjøling slik at isdannelsen først finner sted et godt stykke under frysepunktet.
Passelig. Dyrene kan leve og formere seg i relativt lange og sammenhengende temperaturområder når deres øvrige livsbetingelser er oppfylt. Den selvvalgte foretrukne temperatur, samt den temperatur hvor utviklingshastigheten er størst, pleier å ligge i den varmeste del av dette området. I forsøk hvor kun temperaturen er variert fremgår det at en insektarts utviklingstid gange temperaturen, dvs. varmesummen, er en nesten konstant størrelse.

For varmt. Insekter overlever normalt ikke temperaturer som ligger mer enn fem grader over den høyeste av de temperaturer de kan formere seg ved. Det vage spørsmål er hvor lang tid det tar dem å bli utryddet, dvs. hvor lang tid temperaturen skal holdes innen insektbestanden i for eksempel en vare er tilintetgjort. Det kan være et spørsmål om dager og uker idet det kan være en betydelig forskjell i hva de enkelte dyr og stadier kan tåle. Normalt vil man forsøke å varme opp dyrene så mye at ulikheten i deres varmedødelighet blir liten. Lignende argumenter gjelder når man vil drepe dyr ved hjelp av kulde. Det har i praksis vist seg at oppvarming til 55 °C tørr varme er tilstrekkelig for å drepe alle arter av næringsmiddelskadedyr.

Skadedyr I Næringsmidler
Innledning
Et Gammelt Problem
Skadedyrene Konkurrerer Med Oss om Maten
Skadedyr Kan Ødelegge Varene
Hvorfor Ikke Bare Spise Dyrene?
Noen Smådyr er Usunne å Spise
Allergi Overfor Næringsmiddelskadedyr
Smittespredning
Hvor Kommer Dyrene Fra
Synantrope Arter
Husmidden og fenalårsmidden
Fyrkre og sølvkreet
Tysk kakerlakk og skogkakerlakken
Kastanjebrun melbille og rismelbille
Sagtannet nøttebille og sagtannet melbille
Tobakksbillen og brødbillen
Rissnutebillen og kornsnutebillen
Faraomauren og den svarte jordmaur
Historien Om Den Brunsvarte Melbille
Dyr I Fuglereder
Muggfauna
Litt om Dyrenes Bygning og Oppførsel
Insektenes Ytre
Insektenes Indre
Insektenes Utvikling
Insektenes Sanser
Om Hensiktsmessig Atferd
Vann Og Fuktighet
Temperatur
Det Dyrene Lever Av Og I
Luften
Om Midd
Identifikasjon
De enkelte arter
Midd
Melmidd
Fenalårsmidden
Husmidd
Kjøttmidd
Tørrfruktmidd
Ostemidd
Husstøvmidd
Rovmidd
Sølvkre
Vanlig sølvkre
Fyrkre
Kakerlakker
Tysk kakerlakk
Orientalsk kakerlakk
Brunbeltet kakerlakk
Amerikansk kakerlakk
Bekjempelse av kakerlakker
Siriss
Saksedyr
Støvlus
Sommerfugler
Melmøll
Kakaomøll
Daddelmøll
Frømøll
Tørrfruktmøll
Kornbiller
Sagtannet melbille
Sagtannet nøttebille
Rustfarget kornbille
Melbiller
Stor melbille
Liten melbille
Brunsvart melbille
Rismelbille
Kastanjebrun melbille
Korngnager
Borebiller
Brødbille
Tobakksbillen
Bostrichidae
Kornborebille
Snutebiller
Kornsnutebille
Rissnutebille
Maissnutebille
Bønnebiller, bønnefrøbillen
Kaffebønnebille
Klannere
Fleskeklanner, Fleskebille
Husklanner
Hudklanner
Khaprabille
Vepsebolklanner
Maurbiller
Skinkebille
Rødbrystet skinkebille
Blågrønn skinkebille
Tyvbiller
Australsk tyvbille
Flekket tyvbille
Messingbille
Rund tyvbille
Muggbiller
Fluer
Husflue
Liten husflue
Spyfluer
Stor kjøttflue
Osteflue
Eddikflue, Fruktflue, Bananflue
Årevingede Insekter
Svart jordmaur
Faraomaur
Stikkeveps
Fugler
Due
Gråspurv
Forebyggelse og bekjempelse av fugler
Gnagere
Husmus
Skogmus
Musesikring
Musebekjempelse
Brunrotte
Svartrotte
Rottesikring
Rottebekjempelse
Imaginære Dyr
Næringsmiddelskadedyrenes Nisjer
A: Renovasjonsarbeidernisjen
B: Frøspiser-Nisjen
C: Dødt Plantevev-Nisjen
D: Søte Ekskrementer-Nisjen
E: Åtselnisjen
Forebyggelse Og Bekjempelse, Integrert Bekjempelse
A: Inspeksjon av Virksomheten Og Dens Omgivelser
Omgivelsene
Lokalene
Undersøkelse av råvarer og næringsmidler på stedet
Prøvetakning
Laboratoriemetoder for påvisning av skadedyr i matvarer
B: Problemformulering
C: Forebyggelse Og Bekjempelse
Hensiktsmessig innretning av virksomheten
Hensiktsmessig drift
Utelukkelse, sikring av bygningene
Emballasje
Ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder
Kjemisk bekjempelse
D: Effektiv Overvåkning Og Kommunikasjon
Noen Praktiske Opplysninger
Register

COPYRIGHT © 2015 · FORLAGET PESTIUM A/S · EUROPAS STØRSTE VIDENSDATABASE OM SKADEDYR KOPIERING OG GENGIVELSE UDEN TILLADELSE RETSFORFØLGES UDEN FORUDGÅENDE VARSEL