Litteratur
Det finnes omfattende litteratur om de skadedyr som lever i næringsmidler. I de fleste tilfeller er det utenlandske vitenskapelige artikler som behandler mer eller mindre spesielle deler av skadedyrsproblemene. En del av artiklene er tilgjengelige på internett hvor man også kan finne bilder og beskrivelser av de enkelte skadedyr. Det er også mulig å benytte dyrenes latinske navn som søkeord.
Hvis man som nybegynner vil orientere seg, på dansk, om hvilke muligheter som finnes er boken: Henri Mourier (1999): ”Vilde dyr i hus og hjem”. Gads Forlag, 223 sider, et godt sted å starte. Her finnes det nøkler, fargegjengivelser og fotografier av dyrene.
Identifiseringsbøker
Som inneholder mer detaljerte nøkler kan også benyttes. Forfattere av denne bok har selv hatt glede av å benytte professor Herbert Weidners nøkler som finnes i flere utgaver. Den nyeste utgave (7. utgave) er: Weidner, Herbert & Udo Sellenschlo (2010): ”Vorratsschädlinge und Hausungeziefer: Bestimmungstabellen für Mitteleuropa”. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg (350 sider).
Til identifisering av midd i næringsmidler kan man benytte følgende bok: Hughes, A.M. (1976): ”Mites of stored food and houses”. Min. Agr. Fish. Food. Tech. Bull. 9, London (400 sider). Utsolgt fra forlaget.
Kommunens tekniske forvaltninger
– og miljø- og næringsmiddelkontrollenhetene har visse plikter og tilsynsoppgaver i forbindelse med skadedyr (bl.a. rotteutryddelse). Her kan man søke råd og noen ganger også praktisk hjelp til håndtering av lokale skadedyrsproblemer.
Bekjempelse med gift
Man kan fint selv foreta bekjempelse med gift, eller så kan man overlate oppgaven til en desinfektør. Hvem som helst kan kalle seg desinfektør og man bør derfor være oppmerksomme om at tittelen i seg selv ikke er en garanti for den riktige og rimeligste behandling. Adresser og kontaktinformasjon på personer eller firmaer som utfører ervervsmessig skadedyrsbekjempelse for andre kan finnes på internett hvis man søker på ordet: skadedyrsbekjempelse. Det finnes noen former for skadedyrsbekjempelse som kun er tillatt å utføres av personer/firmaer som har fått en spesiell tillatelse til å gjennomføre en slik bekjempelse. I Danmark er de giftstoffer og preparater som kan benyttes til skadedyrsbekjempelse oppført i oversikten over godkjente bekjempelsesmidler, som kan finnes på miljøstyrelsens hjemmeside. Her kan man også lese om midlene og reglene for å benytte dem, eller man kan spørre miljøstyrelsen. For forhold som omfatter bekjempelse av rotter og mus kan det hentes opplysninger på Naturstyrelsens hjemmeside.
Dersom du er blitt forgiftet eller har mistanke om forgiftning med kjemiske bekjempelsesmidler skal du i Norge ringe Giftinformasjonssentralen på 22 59 13 00. Sentralen er døgnåpen.
Internasjonal handel
I forbindelse med planteprodukter finnes det overordnede retningslinjer for hvilke dyr som kan transporteres inn i de enkelte land i hele verden. Retningslinjene er først og fremst et forsøk på å unngå skadelige organismer på levende planter, men også noen av de arter som nevnes i denne bok er oppført i de såkalte karantenelister.
Karantenelistene fra stort sett alle verdens land kan finnes i forskjellige databaser på internettet. Et eksempel her er PQR databasen fra EPPO som alle har mulighet til å nedlaste. Arter som er oppført på karanteneliste I skal ikke transporteres inn til det pågjeldende land. Liste II omfatter de arter som er uønskede, men kan transporteres inn i landet etter nærmere avtaler om desinfeksjon o.l. Det kan være store forskjeller mellom de offisielle krav og det man gjør i praksis. Det går mot en innskjerping av kravene ettersom mottakerlandenes importører kan forlange mer enn de offisielle krav og aldri mindre. Som dokumentasjon for at kravene om frihet for identifiserte næringsmiddelskadedyr overholdes krever en del land at varen følges av et internasjonalt plantesunnhetssertifikat.
Allergi
Det er mulig å undersøke om de nevnte arter i boken også kan fremkalle allergiske reaksjoner hos mennesker. Dette kan man gjøre på internett hos ”Allergome – A Database of Allergenic Molecules”, på www.allergome.net. Her kan man søke opp de latinske navnene på dyrene.
Tilstoppere for små, bleke dyr
Det er ikke så vanskelig å lage gode mikroskopipreparater til undersøkelse under et høytforstørrende lysmikroskop. Det man skal bruke er et tilstopper middel som kalles Hoyers medium og som fremstilles etter følgende oppskrift:
30 g. Gummi arabikum
50 ml. Destillert vann
20 ml. Glyserol
200 g. Kloralhydrat
Oppløs gummien i vannet. Dette kan ta noen dager, men svak oppvarming og magnetrører vil fremskynde prosessen. Prosessen bør utføres i et kolbeglass med lokk slik at vannet ikke fordamper underveis. Deretter tilsettes de to siste ingredienser. Når kloralhydratet er oppløst filtreres væsken gjennom en tesil for å fjerne de groveste urenheter fra gummi arabikum klumpene. Middelet bør oppbevares i en flaske med lokk (ikke gummi eller kork) og vil dermed være holdbar i mange år. Flasken skal merkes med ”etsende” og ”giftig”.
Når man skal lage et preparat starter man ved først å plassere en dråpe av middelet på et objektglass. Spissen av en nål dyppes deretter i dråpen og føres hen til et dyr som berøres av spissen og dermed klistres fast til middelet. Dyret legges i dråpen og et objektglass legges ovenpå. For å kvitte seg med eventuelle luftbobler kan man forsiktig varme opp preparater over et våkebluss. Preparatet er nå klart til å undersøkes under et høytforstørrende mikroskop, men prøven vil bli bedre hvis den får lov til å ligge noen dager eventuelt ved 50 °C, noe som vil drepe dyrene. Hvis man ønsker å gjemme preparatet bør det beskyttes med et lag klar neglelakk.
Dyr i vann eller glyserol kan enkelt overføres til Hoyers medium, men for de dyr som er i sprit eller melkesyre bør de vaskes lett innen. En dråpe sprit i middelet får dyret til å flykte ut til sidene og melkesyren vil utskille seg til dekorative figurer som dermed vanskeliggjør observasjonene.
Preparater med Hoyers medium er som man kjenner til holdbare i ubegrenset tid og gode til å anvende når dyr skal identifiseres i høytforstørrende mikroskop – spesielt hvis det benyttes fasekontrast.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska