Klesmøll
Klesmøllen er en av menneskets eldste følgesvenn. Allerede så tidlig som i bibelen brukes klesmøllen som et bilde på forvitring, og våre korte liv beskrives som: ”- klær som spises opp av møll”.
De små bronseskinnende klesmøll (Tineola bisselliella) foretrekker en skjult tilværelse i mørke kroker, skuffer og skap. De er dårlige flyvere, og det er faktisk sjeldent at man får anledning til å klaske en klesmøll i fri flukt.
Hunnmøllen kan legge opp mot 100 små hvitlige egg som hun putter inn i folder eller mellom trådene i stoffet. Eggene klekker etter noen dager og begynner dermed straks å spise. Samtidig spinner de et fint silkerør som klistres fast til underlaget. De har mulighet til å bevege seg frem og tilbake i røret, og røret er i stand til å forlenges når de har spist seg videre. Avgnagde stoffrester og larvenes ekskrementer klistres fast til røret, og et funn av slike spinn er et sikkert bevis på at det finnes møll og at det ikke er et av de andre tekstilskadedyr som har gnaget hullene.
Utviklingen fra egg til voksen møll kan ta alt fra en måned til over ett år, avhengig av temperatur, fuktighet og fødens kvalitet. Under normale omstendigheter vil det i våre hjem finnes to generasjoner om året.
Klesmøllen trives best ved en temperatur på 25 °C. Det er nemlig vist at klesmøllen opprinnelig stammer fra varmere land, og man vil derfor ikke finne denne møll utendørs i Norge.
Larvenes føde består overveiende av hornstoff (keratin) som kan finnes i ull, pels og fjær. Det er et av de mest ufordøyelige eggehvitestoffer, men ettersom møllen har noen spesielle forhold i tarmen er de i stand til å nedbryte og fordøye disse stoffer. Derimot mangler det noen nødvendige vitaminer i hornstoffet. Disse vitaminer er for eksempel flekker av den ene eller annen type på klærne, og er nødvendig for at larvene skal trives.
Klesmøllen angriper ikke bomull og heller ikke syntetiske stoffer. Ettersom mange tekstiler i dag er behandlet mot møllangrep, har klesmøllen dermed ikke så gode forhold som de engang har hatt, men det er allikevel føde til dem i de fleste husholdninger i dagens Norge.
Hunnmøllen tar ikke føde til seg, og er heller ikke utstyr med kjever til å gnage med slik som larvene. Det vil si at rent tøy i tette poser av papir eller plastikk, er effektivt beskyttet mot møllangrep.
I de fleste tilfeller av møllangrep vil det være tilstrekkelig å legge de angrepne varer i en dypfryser over noen dager. En tur i vaskemaskinen vil også kunne drepe egg, larver og voksne møll. Det finnes godkjente sprøytemidler til bekjempelse av klesmøll. Disse er spesielt velegnede til å behandle sprekker og revner i skap, skuffer og under fotlister hvor det også kan gjemme seg en bestand av larver.
Pelsmøllen (Tinea pellionella) kan lett forveksles med klesmøllen, men deres larver er derimot lette å gjenkjenne. De spinner seg et lite rørformet hylster som de kler med små ull og fjærrester. I motsetning til klesmøllens larver, er disse i stand til å kravle rundt med bakkroppen beskyttet inne i hylsteret. Når de blir voksne møll har de en tendens til å bevege seg bort fra det sted hvor de har tilbrakt larvelivet. Har de levd i et gulvteppe kan man derfor ofte se dem kravle oppover veggen i deres søken etter et beskyttet sted til forpupningen som skjer inne i hylsteret.
Pelsmøllen stiller ikke strenge krav til temperaturen og er en opprinnelig europeisk art, som bl.a. kan finnes i fuglereder. Det er derfor mulig at møllen kommer inn i boligen utenfra. Pelsmøllen krever allikevel ganske fuktige forhold og trives derfor ikke i knasktørre rom.
Pelsmøllens levemåte er lik klesmøllens, og metoder til forebyggelse og bekjempelse er dermed de samme.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska