Tysk kakerlakk
Det har eksistert kakerlakker som er helt like dem vi kjenner til i dag, i minst 250 millioner år. Deres levemåte har nok også vært noenlunde lik de nålevendes, bortsett fra det faktum at det skulle gå 250 millioner år før den første kakerlakk fikk mulighet til å spise brødsmuler i et kjøkken.
Det er kun et fåtall medlemmer av den gamle insektfamilie som er med på å gi kakerlakkene deres dårlige rykte. Flertallet av de mer enn 4000 forskjellige arter man kjenner, lever i det fri, og har nesten ikke noe å gjøre med mennesker.
Det finnes også et par arter av utendørskakerlakker i Norge. Det er små, ordentlige dyr som finnes i skog og på strand.
Kakerlakker er et typisk tropisk dyr, og det er også derfor våre kjøkkenkakerlakker er varmekrevende og ikke finnes ute i den norske naturen. Det er først over de siste par hundre år at kakerlakkene har fått fotfeste på våre breddegrader. Tidligere var nemlig våre boliger for dårlig oppvarmede til at kakerlakkene kunne trives.
Den tyske kakerlakk har ikke noe med Tyskland å gjøre, men Carl von Linné, som navnga den Blatella germanica, må ha ment at den hadde.
Det første tegn på at det finnes kakerlakker i huset, vil ofte være at det piler noen store, litt flattrykte dyr med lange ben og lange følehorn i skjul når man om natten tenner lyset i kjøkkenet.
Den voksne tyske kakerlakk er omkring 1 cm lang, brunlig med to mørke striper på brystskjoldet. Den er utstyrt med et par flygevinger under dekkvingene, men benytter seg ytterst sjeldent av dem.
Etter paringen legger hunnen eggene i en spesiell kapsel. Den er inndelt i 30-40 små rom som inneholder et egg hver. Det er mange arter som kaster bort kapselen, men den tyske kakerlakk bærer derimot kapselen ved å ha den stikkende ut av kjønnsåpningen, inntil de små unger er modne til å komme ut. Ungene er vingeløse og forholdsvis bredere og mørkere enn de voksne. De utvikler seg gjennom 6-7 nymfestadier, og ved 30 °C behøver ikke utviklingen å ta mer enn to måneder. Er temperaturen derimot nede på 21 °C, vil utviklingen ta omkring et halvt års tid.
Kakerlakker er selskapelige dyr, og man vil normalt finne dem samlet på de steder hvor de gjemmer seg når det er lyst. Det er noen bestemte duftstoffer som dannes i kjertlene i tarmen og som utskilles som ekskrementer, som gjør at de tiltrekkes hverandre. Disse duftstoffer oppfatter de ved hjelp av sanseorganene i følehornene. Det er påvist at en ensom kakerlakkunge trives dårlig og vokser langsommere enn når den er i selskap. Tilsynelatende stimulerer de små kakerlakker hverandre på en eller annen måte.
De tyske kakerlakker trives best på varme, fuktige steder hvor de har adgang til vann. Det vil si at de typiske tilholdssteder i et hus vil være bak vaskemaskiner og komfyrer, og i sprekker bak andre varmegivende gjenstander.
I Norge skjer spredningen typisk med varer og emballasje, men de kan også spre seg via gjennomføringer til varmerør, el. og ventilasjon, uten problemer.
Kakerlakker kan skade matvarene ved å gnage på dem, forurense dem med deres ekskrementer og ved den ubehagelige lukten som kakerlakker har.
I tillegg kan de også overføre smitte til varene. Smitten vil allikevel ikke være av større betydning enn andre smittekilder her i landet.
Tross dette vil man allikevel forsøke å bekjempe kakerlakkene så godt man kan, og i felleskjøkken og matvarevirksomheter er man forpliktet til det.
Kakerlakkens store formeringspotensiale og skjulte levemåte gjør dem vanskelige å bekjempe. Det gjør det også vanskelig at kakerlakkene tilhører den gruppe insekter som hurtig utvikler resistens mot de bekjempelsesmidler som kommer på markedet.
Dersom man konstaterer kakerlakker i et rekkehus eller i en leilighet i en blokk, risikerer man spredning av kakerlakkene dersom man kun behandler lokalt. Det er derfor viktig med en strategi. Og som et minimum skal de omkringliggende leiligheter også undersøkes og behandles om nødvendig.
I de fleste tilfeller bør man alliere seg med et profesjonelt firma som har forstand på skadedyrsbekjempelse, ettersom kakerlakker er vanskelige å utrydde.
Orientalsk kakerlakk
I Norge er ikke den orientalske kakerlakk (Blatta orientalis) like alminnelig som den tyske. Den orientalske kakerlakk er større, blir 2,5 cm lang og er lakkskinnende svart. Hos hunnen er dekkvingene ganske små, mens de hos hannen dekker nesten hele bakkroppen. Dens levemåte er i store trekk lik den tyske kakerlakks, men den krever høyere temperatur for å kunne trives. En annen viktig forskjell er at hunnen ikke bærer rundt på eggkapselen, men legger den i skjul på et mørkt og beskyttet sted. Eggkapselen revner etter et par måneder og de små nymfer kommer frem. Det betyr at det kan dukke nye kakerlakker opp flere måneder etter den siste voksne ble utryddet.
Amerikansk kakerlakk
Den største av de kakerlakker som vi i perioder kan støte på er den amerikanske (Periplaneta americana). Begge kjønn har dekkvinger som er lengre enn kroppen. Det hender at den noen ganger kommer med skip fra oversjøiske områder, og dersom et par amerikanske kakerlakker er så heldige å slippe ut på et sted hvor det er godt varmt og fuktig, for eksempel i et drivhus eller hagestue, kan de komme til å overleve. Under andre forhold vil de derimot raskt komme til å dø.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska