En honningbiefamilie kan bestå av over 50.000 individer, men det vil kun finnes en eggleggende dronning i hver familie. Arbeiderne er de som innsamler føde, nektar og pollen, i tillegg til at de danner vokstavler inne i kuben. Vokstavlene består av to lag sekskantede celler. I noen av cellene sitter bilarvene, mens andre celler benyttes som lager til oppbevaring av bienes forsyning. Alle bier i honningbiefamilien overvintrer. De overlever vinteren ved hjelp av den føde de har samlet inn i løpet av sommeren – eller med det sukker som biavleren har gitt dem i bytte for honningen. På denne måte vil de uten problemer opptre med noenlunde full styrke fra tidlig vår.
Svermen. Mot slutten av våren har biene gjennomgått en kraftig formering som medfører at det ofte blir for trangt i kuben. Denne trengsel stimulerer arbeiderne til å utvikle et visst antall nye dronninger. Den sterkeste vil overta ledelsen i den opprinnelige familie, men innen dette skjer vil den gamle dronning ha forlatt stedet med en sverm som tilsvarer rundt halvdelen av familien. Svermen slår seg ned som en myldrende, pæreformet klump under en gren eller i en buks. Her blir den hengende et par dager inntil speiderne har funnet et passende hulrom som bolig. Det er sjeldent at honningbier er stikkelystne når de svermer og det vil derfor ikke være noe problem for en biavler å hente svermen hvis den henger fritt fremme. Hvis svermen derimot har slått seg til ro i et hulrom, vil det nærmest være umulig å få tak i den.