Maurene (Formicidae) utviklet seg for ca. 100 millioner år siden, fra å være en eller annen form for små enslige vepser til maur. Det er også forklaringen på hvorfor noen maur fortsatt har en giftbrodd slik som stikkevepsene. De her maur kan angripe hvis man kommer til å sette seg i deres tue. Maurtuer på gressplenen kan bekjempes med et vannmiddel spesielt tilpasset maurbekjempelse. Svart jordmaur som er den maur som til tider dukker opp innendørs, har ingen brodd.
Den har allikevel noen giftkjertler og er i stand til å sprøyte giften ut i en stråle. Giften består hovedsakelig av maursyre. Svarte jordmaur angriper ikke mennesker, men det gjør derimot de store røde skogsmaurer. Den røde skogsmauren forsøker å bite hull på huden samtidig som den sprøyter gift.
Rød skogsmaur er nyttige dyr som dreper flere skadelige insekter. En stor tue i nærheten av huset vil allikevel være plagsom. Dersom man ikke ønsker å drepe mauren kan man måke tuen over på en presenning og flytte den til et passende sted i skogen. En annen mulighet er å bekjempe tuen med insektpudder.
Faraomaur, Monomorium pharaonis, er en veldig liten (kun 2 mm lang), lysegul maur. Faraomauren er opprinnelig en tropisk art og er derfor avhengig av oppvarmede bygninger her i landet. Den kan være plagsom i private husholdninger fordi den oppsøker matvarene. Faraomauren er svak for åpne sår, noe som kan gå hardt utover sengeliggende mennesker.
De trenger inn under forbindinger og gipsbandasjer og kan på denne måte medvirke til kløe og annet ubehag. De forekommer ofte på sykehus. Bekjempelsen av faraomaur er vanskelig og vil normalt kreve profesjonell assistanse.