Alle fugler og pattedyr har forskjellige former for arvede atferdsmønstre som skal holde plagsomme insekter vekke. Når vi med refleks klasker det dyr som kravler i våres nakke uten først å undersøke om det stikker eller biter, er det uten tvil en medfødt reaksjon.
Det er mange mennesker som betrakter smådyr, uansett art, med mistro, vemmelse eller frykt. Allikevel er det ikke noe som tyder på at vi som mennesker har en arvet frykt for småkryp. Vi fødes med et beredskap, et program, som gjør det mulig for oss å gjenkjenne de dyr som vi har hatt ubehagelige opplevelser i forbindelse med eller som våre omgivelser reagerer negativt på – slik at vi på denne måten kan unngå dem i fremtiden. I et forsøk på å forstå menneskers holdninger til smådyrene er det i USA blitt foretatt omfattende spørreskjemaundersøkelser. Resultatet viser at mer enn 80 % synes det er ubehagelig å ha insekter inne i huset også selv om det dreier seg om harmløse dyr som sølvkre. I tillegg er hvert 20. menneske redd for smådyrene. Undersøkelsen viste videre at ubehaget er mest utbredt hos kvinner og at toleransen overfor smådyrene blir større, jo bedre utdannelse man har. Det siste er oppmuntrende fordi det viser at jo mer man vet om dyrene, desto mer tolerant blir man overfor dem.
Mennesker som tar seg tid til å bli kjent med dyrene (f.eks. naturfolk og entomologer) har som regel et avslappet forhold til småkrypene. De har deres forholdsregler i forhold til de plagsomme dyr og gleder seg over den spennende frodighet i naturen som smådyrene faktisk representerer.
Kanskje er det mulig å få en bedre livskvalitet ved å bli bedre kjent med smådyrene. På den annen side er det allikevel ikke overkommelig å vite noe om alle de dyr som finnes. Den fornuftige løsning vil derfor være å oppnå viten om de få plagsomme arter som lever her i landet og heller betrakte de øvrige dyr med nysgjerrighet.